Velskrevet pasjon

Velskrevet om jakten på et mystisk manuskript, men mindre beåndet enn forfatteren legger opp til.

En forlagsmann får en ukjent og sensasjonell tekst av en av landets største, avdøde forfattere mellom hendene, og han bestemmer seg for å utgi den som bok. Før han kommer så langt blir teksten stjålet, og forlagsmannen og hans gravide kone begir seg ut på en lengre rundreise i tyvens fotspor.

Et gammelt kart angir retningen, og mer eller mindre mystiske hjelpere dukker opp og leder dem på ferden - en synsk, en professor i teologi, en blind reiseleder og en vismann fra øst.

Ny dimensjon

Stikkordet er åndelig søken, og bokas hovedpersoner forstår snart at manuskriptets virkelige verdi ligger i dets budskap, heller enn i kunstnerisk eller økonomisk gevinst ved en mulig utgivelse. Det handler i korte trekk om balansegangen mellom følelser og fornuft, ånd og natur - og om nødvendigheten av å bli et såkalt helt menneske.

«Johannespasjonen» skriver seg inn i en lang rekke av åndelige og mystisk inspirerte romaner, utgitt særlig på åtti- og nittitallet, der det moderne mennesket framstilles som et fremmedgjort og hjemløst vesen.

Det gjelder å gi seg hen til livet, forstår vi av boka, og fornemme at noe er større enn en selv.

Sakralt

Skaares roman er gjennomarbeidet i form og språk, med et tilsiktet gammelmodig, sakralt preg. Enkelte liker jo dette, og kombinert med en pietetsfull omgang med det religiøse, skapes et helhetlig og oppriktig inntrykk.

Skaare er ingen åndelig turist, og han har åpenbart noe på hjertet. På den annen side er romanen sjelden eller aldri så inderlig og mystisk at leseren rives med på ferden, og budskapet framstår som mer tenkt enn følt.

«Johannespasjonen» er velskrevet, men her er ingen virkelig ny dimensjon.