Velspilt dukkehjem

Når de røde veggene i dukkehjemmet til slutt deiser ned og snøværet utenfor slår inn over scenen, er det det 20. århundres virkelighet som plutselig står der og konstaterer at det gikk som Ibsen sa: Kvinnen forsvant for å realisere seg, mens mannen ble sittende igjen med full pakke: hus, barn, jobb og en helt ubrukelig mannsrolle.

Så glassklart fortalt, så tydeliggjørende iscenesatt med henblikk på å vise publikum hva som motiverer både utsagn og handlinger hos karakterene, er det lenge siden jeg har sett Ibsens «Et dukkehjem». I Kjetil Bang-Hansens regi bærer personene historiske 1800-tallskostymer, men måten de både er og snakker på har mindre datert over seg. Det er menneskets samlivskonflikter i modernismens epoke Bang-Hansen eksponerer for oss, kjærlighetens mulighetsbetingelser som realitet og idé når den framsettes som et absolutt og umodent krav i en verden av konvensjoner og rollemønstre.

God klem

Det er - gudskjelov - ikke mye verken ny eller gammel feminisme i denne oppsetningen. Så gir da også Anneke von der Lippes Nora Henrik Mestads Thorvald en god klem før hun går. En beslutning hun her vel så mye tar etter dager med nervepress, en heidundrende julefest på toppen og sterke affekter over dødsbudskapet fra doktor Rank, som i savnet av «det vidunderlige» i forholdet og i protest mot et patriarkalsk samfunn.

I en tid som vår hvor skilsmisser er heller dagligdags, er det at Nora går, lite oppsiktsvekkende. Derfor blir hennes oppbrudd mindre vesentlig her, desto mer fokuseres det på prosessen som fører til samlivsbruddet. I Anneke von der Lippes og Henrik Mestads friske, troverdige og meget gode spill og samspill står de dårlig kommuniserte forventningene til forholdet på hver side sentralt. Som i andre havarerte ekteskap lever de i dagligrutinens selvbedrag og tilmålte flørt, selv om livet har sendt dem forskjellig vei.

Sammensatte

Begge skaper portretter av moderne, sammensatte mennesker. Anneke von der Lippes Nora er naiv og krevende, hersende og oppofrende. Henrik Mestads Helmer snakker naturalisert sunnmørsk når han er rolig, og kav sunnmørsk i affekt. Hans Helmer er sparsommelig og har slått seg opp. Han er ingen fæl mannsklisjé, men i grunnen en god gutt som heller ureflektert lar en stiv mannsrolle og dens kodeks styre seg. I andre roller opptrer Ågot Sendstad som fru Linde, Nils Ole Oftebro som husvennen doktor Rank og Ingar Helge Gimle som den skumle sakfører Krogstad.

I John Kristian Alsakers høye, lyse og enkelt smakfulle borgerlige stue fløt ikke forestillingen helt perfekt i første akt i går. Det ble i enkelte scener vel synlig hvordan regien var tråklet sammen. Men i annen akt vokste et sterkt og vitalt ekteskapsdrama seg fram.

FESTET: Anneke von der Lippe og Henrik Mestad feiret premieren på «Et dukkehjem» i natt.