Veltenkte toner

Flott spilt tenk om-musikk med høy egenvekt.

Jim Denley & Kim Myhr Duo med stor fornyelsesvilje.

Poolplayers Terning4

Drivende internasjonale klangskyer.

CD: Erlend Skomsvoll urframførte sin musikkhistorisk kontrafaktiske suite «What if?» med et skreddersydd Trondheim Jazzorkester på Kongsberg Jazzfestival for snart to år siden. I april i fjor spilte de inn verket i Rainbow Studio og sist helg konserterte de med det i Oslo og på Vossa Jazz i forbindelse med platelanseringen.

Det er et ganske forbilledlig løp for alle parter. Komponisten får tid til å justere verket, musikerne kan komme under huden på det uten premierestress og publikum får det tilgjengeliggjort. Vinneren er likevel selve verket, som er sikret om ikke evig, så iallfall et bedre liv enn å støve ned sammen med alle de andre engangsframførte bestillingsverkene i musikkhistorien.

CD-VERSJONEN av «What if?» er strammere enn konserten i Kongsberg Kino. Skomsvolls opprinnelige intensjon (hvis jeg har forstått ham korrekt) – å komponere ut fra fabulering om hvordan forrige århundres jazz og klassiske musikk kunne ha utviklet seg, gitt andre grunnleggende vilkår – trer tydeligere fram, og det samme gjør kompleksiteten i musikken. Det er mye variert innhold i Skomsvolls komposisjoner, som spenner fra New Orleans-blues via stilisert bebop til Coltrane-parafrasering og en sluttsats med ekko av Maria Schneiders blide durklanger, og det store ensemblet formidler både den kostelige humoren og høye egenvekta forbilledlig, kollektivt så vel som solistisk. Unge supertalenter som trompeter Hayden Powell, saksofonist Jørgen Mathisen og tubaist Daniel Herskedal går sømløst i spann med superveteraner som saksofonistene Nils Jansen og John Pål Inderberg, og «mellomgenerasjonen» med bl a trommeslager Håkon Mjåset Johansen og saksofonist Frode Nymo holder det nivået de har lært oss å forvente – høyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GITARISTEN Kim Myhr (27) fikk Sparebank1s JazZstipend på en kvart million kroner under Moldejazz i fjor, noe som fører ham tilbake til festivalen sammen med nettopp Trondheim Jazzorkester i et bestillingsverk i år. Der inngår også den australske frijazzveteranen/saksofonisten Jim Denley, som før vi kommer så langt blir å høre i duo med Myhr under Kongsberg Jazzfestival. De to skal også på norgesturné samt gjøre en triokonsert med Sidsel Endresen på Nasjonal jazzscene til høsten.

Denley/Myhrs «Systems Realignment» er en ubeskjemmet eksperimentering med alternative klangbilder fra akustisk gitar og altsaksofon/fløyter, og en forfriskende, om enn ganske fremmedartet musisering. Vanlig rytmikk og melodiøsitet er fraværende, men noe ved uttrykket er likevel varmere og mer inviterende enn vanlig for samtidsmusikk på høyt plingplongnivå.

BORTENFOR det plystrbare befinner også kvartetten Poolplayers – trompetist/sanger Arve Henriksen, pianist Benoît Delbecq, trommeslager Lars Juul og elektroniker Steve Argüelles – seg med «Way Below the Surface». I likhet med «Systems Realignment» er også dette albumet lett å like der musikken duver av gårde som en lyrisk klangsky, og Henriksen fornekter seg ikke, verken som langlinjet trompetgrubler/romantiker eller vokalist i de skyhøye tonelagene. Jazzfaktoren er noe høyere enn hos Denley/Myhr, men er du avhengig av et fast grep om både ener’n, toer’n, treer’n og firer’n i musikken din, vil Poolplayers like fullt representere en tøff utfordring, som imidlertid fort kan komme til å vise seg strevet verdt.