Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vemodige mjau fra fugler

Jason mottok den høythengende TS-prisen «Sproing» i 1995 for «Lomma full av regn», og utgivelsen er til og med kåret til tidenes norske tegneserie av «Tegn». Siden har han publisert sine mjau i «Forresten», utgitt av Jippi forlag.

Årets første to «Mjau mjau» er de beste stilistisk sett. Fra nummer fem (1999) har Jason holdt seg til fullstendig tekstløse historier. En teknikk man ikke skal kimse av, selv om fortellingene er svært enkle i streken. Jason må ha lest O. Jacobssons «Adamson» fra tjueåra, også tekstløse historier. Men hvor Jacobson tyr til slapstick, er Jasons univers mer filosofisk, i stor grad absurd. «Mjau Mjau 7» inneholder to historier, hver på tjue sider.

Fugl i postkassa

Den første omhandler møtet med Døden. Vår helt møter et skjelett/Døden på bussholdeplassen. Døden følger etter ham overalt. Overnatter, serverer frokost på senga, de tar oppvasken sammen, vår helt unngår sågar å dø i en bilulykke. Dette depper Døden inntil vanvidd (synes det på denne leser) - resten må nesten blas opp i kiosken.

Den andre historien er ømmere. Vår helt sjekker dame på toget. En viss tid går (fra barvær til snøfnugg) og mannen finner en fugleunge i postkassa. Hans sønn! Guttungen vokser til, får seg kjæreste, far venter utålmodig hjemme på at det første stevnemøtet skal ta slutt.

Guttungen kommer hjem og spyr av fyll. Det er nå det er på tide å fly ut av redet. Guttungen snekrer et fly i beste Donald-ånd, men styrter. Pappa må til. Pappa bygger fly. Har han gitt gutten en oppvekst, må han vel se ham vel av gårde. Men da guttungen flyr av gårde, er det en forgremmet far som tar sin hatt og går.

I opus åtte går drømmer og «virkelighet» i ett. Som så ofte i Jasons historier starter løpet med heltens morgenstell før han går ut. Denne gang går han til et reiseselskap og reiser pokkerivold, med fly, buss, tog, kamel, sykkel, kano, haiker - pluss en lang spasertur før han ankommer et hotell hvor han rett og slett legger seg. Det er som en bildegjort novelle av Beckett eller Askildsen.

Politisk poesi

Neste løp står nitten sider, om sjalusi. Vår helt opplever at dama stikker av med en fyr, deretter raser huset han bor i sammen.

I flere sekvenser trekker mannen pistol, eller forsøker vold, for å vinne dama tilbake. Det nytter ikke. Til sist møter han endelig en ny. Denne vanlige mannens (fuglens) liv er så sårt, så uvanlig formidlet at Jason gir skikkelsene poesi. Reflektert, ja, politisk poesi. Det er tegneserier barn trygt kan kjøpe til sine foreldre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media