Venezia-vinnere med bakkekontakt

Oliver Payne og Nick Relph ble kjent med hverandre på skateboard for ti år siden. Nå ruller de fram gjennom kunstlivet.

Da Payne (26) og Relph (24) vant Gulløven for beste unge kunstnere på Venezia-biennalen i sommer, var den britiske duoen allerede innkjøpt til Museet for samtidskunst.

Nå er de i Oslo for å fullføre ei bok og forberede nyårets separatutstilling på Bankplassen, som skjer parallelt med en visning av deres film- og videoverk i Musée d'Art Moderne i Paris.

- Vi vokste opp i samme forstad til London, og det var musikk som først førte oss sammen. Billedkunsten sto fjernt fra interessefeltet den gangen, og hadde ingen relevans for vår ungdomskultur. Sansen for de samme bandene, konsertene og skatingen ble også en viktig bagasje da vi flere år seinere begynte på kunstlinja ved Kingston University, som lå i nabolaget, sier Payne.

Kjedelige

- Siden Oliver og jeg var fra strøket, sto heller ikke kunstskolen som noe eksotisk sted for oss. Mens flere av medstudentene kom fra alle kanter av England, og var fascinert av bare det å være til stede. Vi hadde på en måte skylapper mot det de andre drev med, og delte heller ikke lærernes forkjærlighet for maleri. Vårt filmatiske fokus mot omverdenen, med elementer fra historie og politikk, gjorde oss kjedelige i de andres øyne, supplerer Relph.

Deres første felles video, «Driftwood», møtte heller ingen interesse på kunstskolen, men har siden vært vist i gallerier og museer. Den formidler en ferd gjennom deler av London sett fra et subjektivt skaterperspektiv, og viser de mange arkitektoniske hindringene og stengslene i gatebildet som møter rullebrettungdommen.

Mailer ideer

- Vi brukte fakta på en subjektiv måte, og etterstrebet en viss tvetydighet som har med vår «way of life» å gjøre. Etter at skolen var slutt, hadde vi jobber i varehus og på liknende steder, men arbeidet for fullt med nye ideer i fritida og mailet stadig nye tanker til hverandre, forteller Payne.

«Mixtape» fra 2002 - som ble filmet med 35 millimeters kamera - bærer så avgjort preg av energi og entusiasme.

Med musikalsk driv fra Terry Rileys «You're No Good» - slår de absurde billedbrokkene til mot netthinna. En intro av en bebrillet ungdom med et sprakende stjerneskudd i munnen. Dernest et gutteband i stroboskopisk lys. To guttunger med en sparkesykkel på ei tredemølle. Ei jente i Starbuck-kaffekjedens arbeidsantrekk og med blå plaster over piercingene. En ung flanør med ei juvelbesatt skilpadde i bånd. En skjeggete politimann utenfor Scotland Yard. Ei eldre dame med bagasje på vei mot en kirkegård. En motsetningsfull miks som ord bare gir et matt ekko av, men den ga kjemperespons med pris til duoen i Venezia.

Mot kjendiskunsten

- Venezia-biennalen var et fullstendig ukjent fenomen for oss, sier Relph, - og vi forsto ikke betydningen av prisen med det samme. Det var så fjernt å tenke på vår videokunst i slike baner, og vi har ingen sans for kjendisdyrkingen rundt Tracey Emin, Damien Hirst og andre innenfor 90-tallets «brit art»-generasjon.

- Derfor har vi flyttet til New York, og klarer oss foreløpig med et krypinn hos venner på Manhattan. Vi holder det nye kunstnermiljøet i Williamsburg på avstand. Vi vil ikke inn i noen kunstgetto, selv om det suser av gårde med museumssuksess i ryggen nå, sier Payne.

UNGDOMSKULTUR: I vinnervideoen «Mixtape» blander Payne og Relph livlige og motsetningsfylte scener fra London, som jenta som må plastre piercingene sine for å få jobb hos Starbucks.
DUO MED DRIV: Nick Relph (t.v.) og Oliver Payne har hatt en rekordstart på kunstkarrieren, etter at det britiske kunstnerparet vant Gulløven på Venezia-biennalen i sommer.