VALGFUSK: Den politiske opposisjonen til president Nicolás Maduro, som har flertallet i Nasjonalforsamlinga, roper under et møte onsdag: «Fusk! Fusk! Fusk!» Det er avslørt tukling med det elektroniske anlegget som ble brukt under søndagens valg. Valget gjør dem husløse når de nyvalgte medlemmene i den grunnlovgivende forsamlinga kommer for å overta deres parlamentariske sete. Foto: AP / NTB Scanpix /Ariana Cubillos
VALGFUSK: Den politiske opposisjonen til president Nicolás Maduro, som har flertallet i Nasjonalforsamlinga, roper under et møte onsdag: «Fusk! Fusk! Fusk!» Det er avslørt tukling med det elektroniske anlegget som ble brukt under søndagens valg. Valget gjør dem husløse når de nyvalgte medlemmene i den grunnlovgivende forsamlinga kommer for å overta deres parlamentariske sete. Foto: AP / NTB Scanpix /Ariana CubillosVis mer

Venezuela nær kokepunktet

Fredag kan det ende i fullt institusjonelt sammenstøt med tilhørende nye, voldelige sammenstøt i gatene i Venezuela. Spenningene er på bristepunktet.

Kommentar

President Nicolás Maduro har utover uka stadig utsatt å kalle sammen den grunnlovgivende forsamlinga, som ble valgt sist søndag. Nå skal den møtes fredag. Offisielt skyldes utsettelsen at 35 av de nyvalgte 545 medlemmene ikke er offisielt erklært som valgt. Onsdag hadde han sammenkalt nær 500 av de valgte til et overraskende «arbeidsmøte» i en sal som vanligvis brukes til idrett og opptredener i hovedstaden Caracas.

- Det er foreslått at innsettelsen, i stedet for å gjøre den i morgen torsdag, organiseres godt, i fred og ro, og foretas førstkommende fredag klokka 11 om formiddagen, sa presidenten.

I siste liten forsøker åpenbart Maduro å forhandle med opposisjonen, som har flertallet i Nasjonalforsamlinga. Han har opprettet en slags forhandlingskommisjon for å snakke med opposisjonen for å unngå bråk fredag. Da kommer nemlig den nyvalgte grunnlovgivende forsamlinga for å innta og overta det parlamentariske setet fra Nasjonalforsamlinga. Men opposisjonen lover å stritte imot. Motstanderne av Maduro har sammenkalt til en demonstrasjon som skal marsjere til Det Føderale Lovgivende Palasset midt i gamlebyen i Caracas, som huser Nasjonalforsamlinga.

Det er duket for voldelige sammenstøt når de tidligere folkevalgte skal kastes ut og de nyvalgte skal innta parlamentet, med tilhengere og motstandere av Maduro utenfor, sammen med politi og soldater. Væpnede tilhengere av Maduro stormet på uavhengighetsdagen 5. juli inn i parlamentet, julte opp et titalls tilstedeværende der inne og holdt 300 som gisler i noen timer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt gikk slett ikke så bra i søndagens udemokratiske valg som president Maduro kunne ønske, uansett om alle de nyvalgte 545 mer eller mindre er hans støttespillere, ettersom opposisjonen ikke deltok. Blant de nyvalgte er forresten en av hans sønner og kona, Cilia Flores.

Smartmatic, et selskap som har tatt seg av det tekniske opplegget ved alle valg i Venezuela fra 2004, sier det ble tuklet med stemmetallene i søndagens valg. Det nasjonale valgrådet hevder at 8,1 millioner velgere avga stemme, noe som gir en valgdeltakelse på 41,53 prosent.

- Vi vet, uten noen tvil, at deltakelsen i valget til grunnlovgivende forsamling ble manipulert, sier Antonio Mugica, lederen og grunnleggeren av selskapet.

- Vi anslår at forskjellen mellom den virkelige deltakelsen og den som er kunngjort av myndighetene er minst en million stemmer, legger han til.

Systemer er laget for å straks og enkelt avdekke forsøk på valgfusk, forklarer han. Selskapet kan garantere for riktig utfall i alle tidligere valg fra 2004.

- Den dumme fyren, presidenten i Smartmatic, presset til nakken av gringoer og briter, sa det var 7,5 millioner. Jeg tror det var 10 millioner venezuelanere som deltok, sa Maduro i fjernsyn, og kom altså med et helt nytt tall.

Riksadvokat Luisa Ortega Díaz, som Maduro har forsøkt å avsette og å skyve til side, har satt igang etterforskning av valget. Hun er en tidligere trofast tilhenger av avdøde Hugo Chávez, forgjengeren og forbildet til Maduro. Nå er hun en av de mest uttalte av de som har brutt ut av Maduros rekker.

- Jeg har utpekt to etterforskere som skal granske de fire direktørene i det nasjonale valgrådet, for dette er en skandaløs handling, uttalte Ortega torsdag morgen.

- Julio Borges, presidenten i Nasjonalforsamlinga, kalte valgfusket «den verste forbrytelsen som kan utføres mot demokratiet.»

Om ikke dette er nok, så kan Maduro ha skutt seg i foten med å utskrive valget til grunnlovgivende forsamling. Disse nyvalgte kan tilta seg vide fullmakter, ikke bare sette Nasjonalforsamlinga, som ble demokratisk valgt i desember 2015, til side. Da er det ikke sikkert Maduro får det som han ønsker. Han kan bli politisk overkjørt. Det er ennå høyst uklart hva slags reformer av den grunnloven som Hugo Chávez fikk innført i 1999 skal gjennomgå.

Når det skal velges president og visepresidenter i den nye forsamlinga vil sprekkene i regimet, blant «chavistene», tre fram, sier Francine Jacome, som er direktør for Venezuelansk Institutt for Sosiale og Politiske Studier (IVESP), til den franske avisa Le Monde.

Kampen om å bli president i den grunnlovgivende forsamlinga ventes å stå mellom Diosdado Cabello og Cilia Flores. Cabello regnes nå som «nummer 2» i regimet. Han er tidligere president i Nasjonalforsamlinga. Maduro støtter naturlig nok Flores, som er hans kone. I de indre drøftingene som foregikk før søndagens valg skal Maduro ha gått inn for å utsette valget for å få til et forlik med opposisjonen, men det ville ikke Cabello gå med på, og den siste vant, ifølge politiske iakttakere.

- I spissen for den grunnlovgivende forsamlinga kan Diosdado Cabello bli de facto president i Venezuela. Maduro har kanskje skutt ei kule i foten sin, fordi forsamlinga har videre fullmakter enn alle andre statsmakter, medregnet Republikkens president, sier Francine Jacome til Le Monde.

Flere enn 40 land har nektet å anerkjenne søndagens valg. Men det er lite utlandet kan gjøre, fordi straffetiltak lett vil gjøre dagliglivet enda mer uutholdelig for venezuelanerne uten å oppnå å velte regimet, som ventelig da vil grave seg enda lenger ned i skyttergravene. Da er det kanskje bedre å snakke diplomatisk med Cuba, som har et nært forhold til regimet i Venezuela, kanskje også Russland og Kina. Cuba ønsker neppe å se kaoset i Venezuela utvikle seg til noe verre enn det allerede er. Tidligere president Hugo Chávez var en villstyring, men han hadde i alle fall styring, sett fra Cuba. Det har ikke Maduro.

Opposisjonen i Venezuela, som har kjempet forgjeves mot regimet fra Chávez ble president i 1999, har heller ikke noen gode virkemidler igjen utover å yte motstand, med mindre man ønsker en blodig borgerkrig. Men det ser heller ikke lyst ut for Nicolás Maduro og hans ettermæle, den tidligere buss-sjåføren som vil gå inn i historiebøkene som mannen som kjørte et helt land, et rikt land, rett i grøfta.