CD: Ah, ironi. Sørlandsjenta Venke Knutsons tredje album begynner med kritikk av dem som ikke tør tenke utradisjonelt. «Speaking your mind is so overrated/get into character its so much better», synger hun på «Walk The Walk». Herregud, det må single i glasshus over hele landet. For hvordan kan man kritisere andre for uoriginalitet, når den mest minneverdige setningen på hele «Crush» er «Ooh, baby»?Der Venkes første to plater i hvert fall var et forsøk på noe, henholdsvis Avril Lavigne-punk på «Scared» (04) og Tone Damli Aaberge-alt. country på «Places I Have Been» (05), er «Crush» så å si sanert for personlighet. Vi får ren vers-refreng-vers-pop drevet framover av forglemmelige gitarriff og Venkes knekksøte (og etter hvert ekstremt irriterende) Nina Persson-/Smurf-vokal. Låtene er klin like og framstår etter hvert som ren melodi-pytt-i-panne av kjente Madonna/Cardigans/Alicia Keys/Kelly Clarkson-spor. Det er sausete og det er kjedelig. Singelen «Holiday» og sistesporet «Sink or Swim» er riktignok unntakene som bekrefter regelen. «Holiday» fordi det er en god melodi, sistesporet fordi det lekes litt med rytmer. Men det hjelper likevel ikke når resten av albumet er en studie i selvutslettelse.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
