Vennekapital

HØST. BLANKE ARK. Nye muligheter for å utvidet bekjentskapskretsen. Og for kultureliten: Alle forlagsfestene. Først de mindre forlagene, så de mellomstore, og til slutt selve dronninga i maurtua: Ascehougs hagefest.

HER KRAVLER OG kryr det av forfattere og TV-kjendiser, de presser seg oppover i hagen der William Nygaard står utenfor den røde murvillaen og holder hoff. Her på toppen svermer Unni Lindell, Vibeke Løkkeberg, Åsne Seierstad og Jostein Gaarder rundt. Nederst i tua jobber journalistene som besatte arbeidsmaur. De retningsløse krypene virrer rundt, de bærer hvitvin og rødvin fram og tilbake, og snart har de glemt hvor de satte glasset. \'Hei så hyggelig. Hvordan har du det? (det holder å svare \'bare bra\'). Se der er Henrik Langeland, jeg må slå av en prat, og høre hvordan det går med boka hans. Sees\'. Konsentrasjonen holder ikke mer enn et par minutter. Journalistene må forsøke å jobbe seg oppover i hierarkiet. De navnløse konsulentene og oversetterne er allerede tilbakelagt.

«ENTOURAGE» heter den prisbelønte amerikanske TV-serienen om hvordan en ung skuespiller posisjoner seg på vei opp i Hollywood. Ordet entourage er fransk og betyr følge. Her forstås det som hvilken type venner en omgir seg med, nærmere bestemt hvilken status de gir. Fra sitt luksuriøse bosted i (nettopp) Hollywood rapporterte journalist Magnus Rønningen til NRK at han aldri viser seg uten et følge på minst to vakre damer. Blir to av gutta fra kollektivet med på byen, må innsatsen dobles - da må det seks vakre kvinner til. Den mest verdifulle kapitalen hva angår entourage, er selvsagt kjendiser. Å ha med seg kjendiser på byen, betyr mer enn hard cash. Denne type entourage kan veksles inn i hva det måtte være fra beundrende blikk til erotiske stevnemøter. Kjendiser kan brukes til alt, akkurat som på hagefesten. Har du snakket ti minutt med Thomas Giertsen er du sikret dine minutter med berømmelse og kan veksle inn anerkjennelsen. Kanskje i form av oppmersomhet fra P3-dama som ellers aldri har ofret deg et blikk.

Å TA DEN andres perspektiv, sa filosofen og psykologen Georg Herbert Mead, og fanget samtidig noe vensentlig ved vår samhandling. Alle mennesker ser seg selv utenifra, noen mer enn andre. Meads poeng var at mennesket hele tiden vil forsøke å forestille seg den andres reaksjon på egne handlinger. Dermed vil vi respondere utifra det vi tror den andre tenker. I barndommen fører dette til at vi evner å internalisere samfunnets verdier og normer. Men også i voksen alder er vi opptatt av å se oss selv i den andre. Alle er vi påvirket av de forventingene vi forestiller oss at andre har. Noen mennesker baserer nærmest hele sitt handligsrepertoar på hvordan de tror omgivelsene vil respondere. Her finnes det en hårfin balanse mot det sykelig selvopptatte. I et hagefestlag gjør dette seg utslag i at man forsøker å beregne hvilken atferd som vil virke mest gunstig inn på alle de andre. Resultet kan fort bli at alle feilberegner. Når alle bare er opptatt av hva de andre tenker, glemmer noen å tenke på hva de selv forsøker å si.

DET ER VEL unødvendig å si at denne type vennekapital også er forgjengelig. Den krever stadig omløp, og er derfor ikke så mye verdt på lang sikt. Min egen tid som entourage har for øvrig kommet til en ende. Jeg står i skyggen under et tre og ser på maurtua. Det vil si, jeg er glemt. Jeg inviteres ikke lenger på Hagefesten.

FRA HAGEFESTEN: Her kravler og kryr det av forfattere og TV-kjendiser, de presser seg oppover i hagen der William Nygaard står utenfor den røde murvillaen og holder hoff. Her på toppen svermer Unni Lindell, Vibeke Løkkeberg, Åsne Seierstad og Jan Kjærstad rundt.
FRA HAGEFESTEN: Her kravler og kryr det av forfattere og TV-kjendiser, de presser seg oppover i hagen der William Nygaard står utenfor den røde murvillaen og holder hoff. Her på toppen svermer Unni Lindell, Vibeke Løkkeberg, Åsne Seierstad og Jan Kjærstad rundt. Vis mer
GODE VENNER PÅ HAGEFEST:</B> Vibeke Løkkeberg og William Nygaard.
GODE VENNER PÅ HAGEFEST:</B> Kjetil Rolness og Åsne Seierstad. I bakgrunnen de navnløse journalistene som må forsøke å arbeide seg oppover i hierarkiet.