Institusjonelt hjørne: Tiril Hasselknippes løpske sofaskulptur blant verker av Ann Cathrin November Høibo. Blant vevene henger et maleri av Vittorio Brodmann. Foto: Vegard Kleven
Institusjonelt hjørne: Tiril Hasselknippes løpske sofaskulptur blant verker av Ann Cathrin November Høibo. Blant vevene henger et maleri av Vittorio Brodmann. Foto: Vegard KlevenVis mer

Vennelag i hvit skai

Populære Ann Cathrin November Høibo forblir tro mot egne interesser: 85-årige helter og den gode gamle veven.

SAMTIDSKUNST: Denne helga er siste sjanse til å få med seg Ann Cathrin November Høibos soloutstilling i Oslo. Det vil si, solo? Slett ikke.

Det første verket vi møter på Oslo Kunstforening er en stående mannsfigur iført bare tennissokker, et nøkkelverk laget i samarbeid med to andre:

Høibos gamle vevlærer, den erfarne kunstneren Else Marie Jakobsen (85); og performancekunstneren Tori Wrånes (34), begge fra Høibos hjemby Kristiansand. Dessuten har et helt lite Malmö-galleri fått flytte inn.

Knytkalas Dette sterke kunstnerskapet skjøt fart nesten ubehagelig raskt etter at Høibo (33) gikk ut fra Kunstakademiet i 2011.

Ved siden av mange gruppeutstillinger fra Fitjar til Los Angeles, har de tekstilbaserte skulpturene og bildene hennes allerede vært vist solo ved to vesentlige institusjoner i år: galleriet Standard i Oslo og Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

«Offentlig utsmykning» (2012): Mannsfiguren er et samarbeid mellom Ann Cathrin November Høibo, Else Marie Jakobsen (f. 1927) og Tori Wrånes (f. 1978). Foto: Vegard Kleven
«Offentlig utsmykning» (2012): Mannsfiguren er et samarbeid mellom Ann Cathrin November Høibo, Else Marie Jakobsen (f. 1927) og Tori Wrånes (f. 1978). Foto: Vegard Kleven Vis mer

Utfordringen med en tredje separatutstilling i samme by på kort tid kunne utmattet enhver. Høibo har løst utstillingen, en hun ble tildelt som vinner av Sparebankstiftelsen DnB NORs kunstnerstipend, ved å invitere venner.

Løpsk sofa Kunsten til Jakobsen, Wrånes og gjengen fra galleriet CEO i Malmö blandes med Høibos små spesialbygde vever, skai- og fløyelslerreter, «tisselaken» (så sier verkslista om tøylengden kunstneren fant på et bruktmarked utenfor Frankfurt), kamskjell og vaselin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den greske guden i tennissokker, tørt titulert «Offentlig utsmykning» (2012), dominerer det første rommet. I nummer to er det Tiril Hasselknippes skulptur som trekker mest i undertegnede. Hun driver galleriet CEO og har tatt med seg sju kunstnere fra stallen, men også ett eget verk.

«Couches Horisontal #2 (Y)» fra 2012 er en fordreid divan - halvt møbel, halvt antropomorf robot - i hvit skai. Her blir den protagonist i et institusjonsaktig hjørne støttet av to veggmonterte skai-arbeider av Høibo, hvorav ett («tisselaken») svever over en eventuell pasient som et brukt likklede. Hasselknippes sofa er løpsk, i ferd med å anta dyrekvaliteter og gå på veggen.

Elsk floppen Skulpturen er den andre utprøvingen i en serie på fem. Hasselknippe mener de vil kunne anta sine intenderte kvaliteter først når nye sofaer kommer til.

En fin egenskap ved hele utstillingen er tematiseringen av det fryktløse og konstruktive i å stille ut sine tentative utkast og riss for så å forsøke ufortrødent videre mot målet. Høibos stramme tittelarbeider er en serie små vevliknende rammer. De er sjarmerende uferdige, som om én stadig ble forkastet til fordel for neste, med sigende trådbunter og løse ender.

På Oslo Kunstforening: Ann Cathrin November Høibo. Foto: Camilla Sune/Henie Onstad Kunstsenter
På Oslo Kunstforening: Ann Cathrin November Høibo. Foto: Camilla Sune/Henie Onstad Kunstsenter Vis mer