Venner for livet

En liten, men rørende film om det mest storslagne av alt, vennskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Husker du da ei krokete trerot var en borg? Da ei kløft i fjellet var ei dyp hule, og da en liten bekk var ei svær elv? Forfatter Katherine Patersons gjør det. I tillegg husker hun alle de rare skikkelsene som eksisterte bak stammene og i krattene. Men til tross for at «Broen til Terabithia» inneholder en magisk skog, med kjemper, troll og pratende øyenstikkere, er dette hovedsakelig en liten, men rørende film om det mest storslagne av alt, vennskap.


Tyggis


Historien bærer likhetstrekk med «My Girl» fra 1991. Vi møter 12 år gamle Jesse, som har vanskelig med å få venner, og som plages av at familien sliter med dårlig økonomi. En dag flytter ei jevnaldrende jente, med lilla bukse og rare ideer, inn i huset ved siden av.

Hun løper raskere enn alle gutta på skolen, og hun skriver fantastiske skolestiler om å bade i havet. Det viktigste av alt er at hun gir Jesse en tyggis på bussen hjem.


Magi


Filmen skildrer på en glimrende måte den magien som oppstår når to sjelevenner treffer hverandre. Et vennskap der ord er unødvendig, og der det holder i massevis å bare løpe om kapp til den hemmelige hytta i skogen. Historien blir aldri sukkersøt, i stedet er den enkelt og realistisk fortalt, med et stramt og tydelig fokus.

«Broen til Terabithia» er absolutt ingen «Narnia», der den onde heksa skal bekjempes med sverd og bue. Det eneste som skal læres er livets små brutaliteter, og det eneste som etter hvert skal kjempes med, er dine egne tårer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer