FREDSPRISVINNER: Dissidenten Liu Xiaobo
FREDSPRISVINNER: Dissidenten Liu XiaoboVis mer

Norge-Kina

Venner med Kina igjen

Erklæringen må ikke innebære at Norge avholder seg fra å kritisere Kinas brudd på menneskerettigheter i framtida.

Meninger

I går tinet isfronten mellom Norge og Kina. Da offentliggjorde de to landenes regjeringer en felleserklæring om normalisering av de bilaterale forhold. Det betyr at politisk og diplomatisk kontakt gjenopptas. Utenriksminister Børge Brende (H) offentliggjorde nyheten fra Beijing i går morges. Stortinget og resten av det politiske Norge mottok den som en seier etter en langdryg og smertefull prosess som har pågått i over seks år.

Kina skjøv Norge ut i den diplomatiske kulda høsten 2010, etter at Nobelkomiteen offentliggjorde beslutningen om å tildele fredsprisen til den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Han soner en dom på 11 års fengsel, og mottok prisen «in absentia» via en symboltung tom stol foran Norges konge og regjeringsmedlemmer i seremonien i Oslo rådhus. Kinas ledere reagerte med raseri og politisk boikott av Norge. Forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale ble stanset. Menneskerettighetsdialogen, som har pågått siden 1997, ble avbrutt. I seks år har Kinas forhold til Norge vært verre enn til noe annet vestlig land.

Før gårsdagens gjennombrudd har det vært utallige mislykkede forsøk på opptining av forholdet. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) stanset et løsningsforslag som var forhandlet fram i hemmelighet i 2013. Det bygget på en dansk modell etter et Dalai Lama-besøk i 2009. I tillegg til en offisiell uttalelse skulle man, som danskene hadde gjort, sende et hemmelig «non-paper» til Kina med en retorikk som kunne tolkes som en beklagelse. Dette ble ikke gjennomført.

I går forsikret statsminister Erna Solberg (H) at Norge ikke har beklaget pristildelingen til Liu Xiaobo, slik kineserne tidligere har ønsket. Det finnes ingen uttalt beklagelse i felleserklæringen som er offentliggjort. Derimot går Norge langt i å rose Kinas historiske utvikling og sosiale system. I tillegg til respekt for «Ett-Kina»-politikken, Kinas suverenitet og territoriale integritet, erkjenner Norges regjering viktigheten av Kinas kjerneinteresser, og «vil ikke støtte handlinger som underminerer dem, og vil gjøre sitt beste for å unngå framtidig skade på de bilaterale forhold».

Dette må ikke innebære at Norge avholder seg fra å kritisere Kinas brudd på menneskerettigheter i framtida. Norge må heller ikke unnlate å kreve at Liu Xiaobo løslates. Men det er bra for begge parter at forholdet normaliseres. Norge og Kina trenger hverandre mer enn noensinne i det internasjonale arbeidet mot global oppvarming og fattigdom.