KAN BLI STATSRÅD: Går Venstre inn i regjering, kan Trine Skei Grande bli statsråd. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KAN BLI STATSRÅD: Går Venstre inn i regjering, kan Trine Skei Grande bli statsråd. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Regjeringsforhandlingene:

Venstre bør gå inn i regjering

Et fornuftsekteskap.

Meninger

Forfatteren Charles Dudley More er kjent for sitt sitat om at «Politics makes strange bedfellows». Og det er ingen tvil om at man kan finne politiske sengepartnere som i utgangspunktet fremstår som unaturlige allianser. Et av de store spørsmålene de neste ukene er om vi kommer til å se noe slikt i den norske regjeringen.

Spaltist

Ove Vanebo

er jurist og tidligere formann i Fremskrittspartiets ungdom, og tidligere statssekretær for justisministeren.

Siste publiserte innlegg

Etter at KrF har meldt ifra om at partiet ikke vil inngå i en regjering med Fremskrittspartiet, gjenstår det å se om Venstre velger det samme. Mange lokale Venstre-politikere rynker på nesen og avviser å gå inn i en allianse med Frp. Det vises til saker som asyl, miljø, distriktspolitikk og enkelte verdisaker.

Men politikk er ikke alltid kamp om idealer. Politikk er også maktkamp, hestehandel og spørsmål om hvordan man kan gjøre det beste ut av forutsetningene.

Utgangspunktet for et politisk samarbeid er det klassiske spørsmålet «cui bono?» – hvem tjener på det? I motsetning til hva mange tror, mener jeg Venstre har mest å tjene på et regjeringssamarbeid. La meg gi deg tre grunner:

For det første bør partiet faktisk gjøre et valg. Strategiforsker Michael Porter har påpekt at kjernen i å ha en strategi, er også hva man ikke gjør: For mange ulike spor gjør at man havner i uforenlige posisjoner. Et parti som havner mellom alle stoler, kan miste velgere i alle leire. Noen vil sikkert la være å stemme Venstre, men flere velgere kan komme til når de vet hva de får.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunn nummer to er at Venstre lettest vil påvirke politikken på innsiden av regjeringen. Med et solid utredningsapparat i ryggen, muligheten til å forme lover og handle innenfor regjeringens fullmakter, kan mye utrettes. Jeg tror mange som ikke har vært i regjeringsposisjon undervurderer dette.

Den siste grunnen er at partiet får en mulighet til å samordne seg med FrP, for eksempel vedrørende utspill. De kan på forhånd avklare hva som sies, og slipper å eskalere konflikter og krangle etter at et forslag er lansert.

I Fremskrittspartiet vil jeg tro at flere er skeptiske til et tettere samarbeid med Venstre. Hvis partiet skal legge en demper på FrPs mulighet til å fronte sine primærforslag, vil det skape et redusert rom for noe av partiets suksessformular i regjering. Carl I. Hagen har allerede uttrykt at han er skeptisk til Venstres inntreden i regjering på grunnn av blant annet dette.

Det kanskje største problemet med en Frp-H-V-regjering er derimot at den ikke vil ha flertall. Dermed kan en slik regjering oppleve at flere forslag som er mer moderate enn hva Frp og Høyre alene ville fremmet, blir ytterligere frisert, før de eventuelt kan vedtas.

Det er nok lite fristende for en del Frp-ere å bli holdt i nakken i to runder: Først i regjeringsarbeidet og så i stortingsforhandlinger.

Mest interessant blir det uansett å se hva partiene kan bli enige om rent politisk. Uten å gå inn i detaljer, tror jeg en slik regjering kun kan rettferdiggjøres dersom den totale pakken blir fristende nok til å samle flere velgere bak de tre partiene enn dagens tilstand. Enkelt sagt tror jeg det må skje ved at Venstres deltakelse gjør at mer moderate velgere blir fristet, særlig gjennom flere «myke saker». Det er lett å se for seg at det blant annet kan være saker som miljø, utdanning, omsorg for rusmisbrukere og andre sårbare grupper.

Det vil være et sjansespill, men jeg tror ingen bør la en historisk sjanse gå fra seg allerede nå, ved å avblåse samarbeidsmulighetene. I likhet med andre fornuftsekteskap, kan det hende at positive følelser blusser opp etter hvert som forholdet går seg til.