Partileder Trine Skei Grande og nestleder Terje Breivik (t.h.).

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Partileder Trine Skei Grande og nestleder Terje Breivik (t.h.). Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Debatt: Venstres alternative statsbudsjett

Venstre foreslår et milliardløft for det grønne skifte

Venstres viktigste oppgave i forhandlingene blir å sørge for at vi får et budsjett som gir lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser.

Meninger

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Vi har allerede begynt å se at konsekvensene kan bli dramatiske om vi ikke lykkes i å redusere verdens klimagassutslipp.

I juni i år ratifiserte Norge som et av de første land Paris-avtalen. Det betyr at Norge skal redusere egne utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 1990.

Utfordringen er at de norske utslippene ikke har gått ned i perioden fra 1990 til i dag. Utslippene har økt med 2,5 prosent. Behovet for et grønt skifte har med andre ord aldri vært mer akutt enn det er akkurat nå.

Etter forslag fra Venstre ble det i 2014 satt ned en ny Grønn skattekommisjon. Kommisjonen la fram sine anbefalinger i desember 2015 og regjeringen har gjentatte ganger vist til dette arbeidet som påskudd for ikke å gjøre noe mer aktivt for å vri skattepolitikken i grønnere retning.

Det er derfor med stor undring Venstre kan konstatere at avspiser hele utredningen med to siders uforpliktende kommentarer i sitt forslag til statsbudsjett for 2017.

Venstre mener vi trenger et statsbudsjett som setter oss i stand til å redusere Norges utslipp med 40 % innen 2030. Samtidig er det nødvendig å skape nye, varige arbeidsplasser. Kombinasjonen av de to målene er essensen i Venstres grønne skifte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I vårt forslag til statsbudsjett for 2017 legger vi til rette for et grønt skifte som vil redusere utslippene våre betydelig, samtidig som norsk næringsliv gis mulighet til å skape vekst og verdier basert på innovasjon, fornybar energi og miljøvennlig teknologi.

Konkret foreslår vi:

  • Et grønt skatteskifte på om lag 15 milliarder kroner med like store deler skjerpelser og lettelser i grønne avgifter og skatter.
  • Et skifte fra fossil til nullutslipp i bilparken.
  • En økt satsing på kollektivtransport, sykkel- og gangveier og fornybare løsninger i transportsektoren på over 6 milliarder kroner
  • Omstilling av norsk næringsliv i mer miljø- og klimavennlig retning med nye tiltak og økte satsinger på 1,5 milliarder kroner

For Venstre er et budsjett som medvirker til utslippsreduksjonene allerede i 2017 viktig, men enda viktigere er det at det settes i verk tilstrekkelig tiltak i 2017 som bidrar til at Norge når målene i 2030.

Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ikke dette. Konsekvensene av å la være gjøre noe mer i 2017, er at Norge vil påvirkes dramatisk av klimaendringene. Temperaturen vil øke, særlig i nord. Havet blir surere og varmere og store deler av Norge vil få økt nedbør. Faren for skred og oversvømmelser øker. Vesentlig infrastruktur som veier og avløp vil få større påkjenninger. Prisen for å vente med konkret handling vil bli svært høy.

En offensiv klimapolitikk vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal vi lykkes med dette er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks. miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.

Det er også nødvendig å styrke tilgangen på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og bioøkonomi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.

For å stimulere til det grønne skiftet foreslår Venstre bl.a. at det opprettes to nye såkornfond á 200 mill. kroner som øremerkes miljøteknologi og bioøkonomi.

Vi foreslår at det opprettes et nytt teknologioverføringsprogram fra olje- og gass til nye næringer, og at Norge i løpet av 2018 får på plass fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind basert på norsk teknologi og norsk leverandørindustri.

Petroleumssektoren står for nesten en tredjedel av norske CO2-utslipp. Klimaendringene må også påvirke petroleumspolitikken. Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader, tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass bør bli liggende.

I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Venstre vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen.

Klimapolitiske hensyn må inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når og om nye petroleumsprosjekter planlegges. Sårbare områder i nord bør etter Venstres syn ikke være et område for petroleumsaktivitet og med dagens oljepris er det heller ikke lønnsomt. Alle bevilginger til leting/kartlegging/aktivitet i disse områdene bør fjernes.

Venstre foreslår også noen endringer i den svært gunstige petroleumsbeskatningen som innebærer en økt likebehandling skattemessig mellom øvrig næringsliv og olje- og gassnæringen.

Skal Venstre inngå en avtale om statsbudsjettet for 2017, må den avtalen bidra til nettopp en kursendring i grønn retning. De forslagene som vi fremmer i vårt alternative statsbudsjett for 2017 vil nettopp gjøre det, og de har også i stor grad sammenfall med den utredningen regjeringen mottok av ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sist fredag.

Det er ingen tvil om at dette blir krevende forhandlinger, også med tanke på regjeringens manglende oppfølging av tidligere budsjettvedtak.

Venstres viktigste oppgave i forhandlingene blir å sørge for at vi får et budsjett som gir lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser.