VED TO AV DEM: Budsjettavtalens fugl nummer én på taket har et vanskelig navn. Fugl nummer to er litt sjenert og beskjeden. Foto: NTB Scanpix
VED TO AV DEM: Budsjettavtalens fugl nummer én på taket har et vanskelig navn. Fugl nummer to er litt sjenert og beskjeden. Foto: NTB ScanpixVis mer

Budsjettet for 2017:

Venstre, KrF og klimasaken har fått en hel flokk med nye fugler på taket

Det var såvidt de fikk en i hånden. 

Kommentar

Så blir ikke dagen i dag høydramatisk, slik mange hadde spådd. Forhandlingene om statsbudsjettet hadde kjørt seg fast i den såkalte «bilpakka». Det utviklet seg til et chicken game hvor Frp i den fossile bilen kjørte i full fart mot Venstre og Krf i den motgående elbilen. Begge svingte såvidt unna i siste liten, slik at statsminister Erna Solberg i dag slipper å stille kabinettspørsmål.

Bakgrunnen for problemene var en lovnad KrF og Venstre fikk ved forrige korsvei. I avtalen for statsbudsjettet de såvidt ble enige om i fjor på samme tid, skrev de fire at regjeringen dette året skulle legge fram forslag om et grønt skatteskifte som ville gi betydelige utslippsreduksjoner. Altså en fugl på taket.

Det er som kjent bedre med én fugl i hånda enn ti på taket. Det har Venstre smertelig fått erfare denne høsten. For fuglen på taket er fortsatt ikke helt innen rekkevidde. Venstre-lederen innrømmet på pressekonferansen lørdag der de fire partilederne presenterte enigheten, at det ikke ble noe skikkelig grønt skatteskifte i transportsektoren slik de hadde håpet. Hun hadde fått en del annet. Og ikke overraskende - hun hadde fått lovnader om en rekke nye fugler. Det er nesten helt fullt oppe på takmønet, så mange at det ikke er plass til alle i én og samme kommentar.

Den første fuglen henger sammen med lovnaden fra i fjor. Den ser litt annerledes ut nå, og har fått et mer komplisert navn. Nå er det ikke løfte om et grønt skatteskifte, men at regjeringen skal innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak fra landbruks og fiskerinæringen. Det er ikke så mye igjen i ikke-kvotepliktig sektor når disse er trukket fra.

For disse skal det settes ned partssamensatte utvalg som skal svare på hvordan CO2-avgift kan innføres gradvis slik at «distriktspolitiske, landsbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsetninger ivaretas». Det høres ikke så enkelt ut å lande en enighet om. For å konkludere: denne fuglen har ikke bare et rart navn, den tripper og står klar til å lette.

Fugl nummer to er litt sjenert og beskjeden av lynne. Den spør seg selv: er jeg egentlig en fugl? Venstre hadde med seg et krav inn i forhandlingene om utredning av skatteregimet i petroleumspolitikken. Det vil si at partiet ønsker å endre på olje og gassnæringens gunstige skatteregler for investeringer og letevirksomhet, som gjør at staten refunderer utgiftene med nær 80 prosent. I budsjettavtalen har kravet blitt til en stiloppgave, med innleveringsfrist til våren:

«Stortinget ber regjeringen i Perspektivmeldingen drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk.»

Det er mange flere fugler som kunne vært nevnt, men fuglen som likner på Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne (MDG) fortjener en plass på pallen. I revidert nasjonalbudsjett til våren bes regjeringen gjøre en «vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering av klimakonsekvenser av statsbudsjettet».

Klimabudsjettet er MDGs fanesak, der det tallfestes hvor store utslipp som skal tas innefor hvert enkelt område av budsjettet. Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett lansert tanker om å gjøre dette nasjonalt.

Det er like stor sannsynlighet for at Høyre og Frp vil benytte anledningen til å fortelle hvorfor dette er en dårlig idé, som for at de vil omfavne den. Det er jo tross alt motpartens politikk.

Det er ikke dermed sagt at KrF og Venstre har fått til en håpløst klimabudsjett. De har blant annet fått inn noe som er vel så viktig som et MDG-klimabudsjett - en langt mer forpliktende klimalov med gode kravspesifikasjoner. Her er det ikke noe «vurder» og «drøft».

Likevel: med tanke på hvor vanskelig det var å få realisert lovnaden fra i fjor, er det åpenbart at det vil kreve enorm politisk mobilisering for å plukke ned hele denne fugleflokken.

Motkreftene er mange og sterke. Etablerte næringer, alt fra olje til landbruk, og alle deres støttespillere i interesseorganisasjoner, fagforeninger, politiske partier og medier, står klare til å pelle fra hverandre all argumentasjon. Å gi klimasaken framdrift oppover denne elva av motstand, krever smidighet, evne til å samle folkelig entusiasme og vilje til kynisme i politikken. Grønne partier er i mindretall på Stortinget, og spredt langs den politiske aksen. At de er ulike, er naturlig - det finnes ikke én hellig oppskrift på hvordan vi skal nå klimamålene. De grønne partiene må være villige til å true med blokkuavhengighet. Hvis ikke blir de tatt av strømmen, og drukner.