MÅ PRIORITERE RETT: Venstres første statsbudsjett som en del av regjeringen Solberg må prioritere å skape marked for klimaløsninger, utslippsfrie løsninger i industrien og å legge ned kullkraftverk, mener artikkelforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
MÅ PRIORITERE RETT: Venstres første statsbudsjett som en del av regjeringen Solberg må prioritere å skape marked for klimaløsninger, utslippsfrie løsninger i industrien og å legge ned kullkraftverk, mener artikkelforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Venstre må gjøre en forskjell

Regjeringen med Venstre i spissen må sette Norge på sporet av klimaløsninger som kutter milliarder, ikke millioner tonn CO₂.

Meninger

Etter en ekstremt varm sommer som har konkretisert klimaproblemet for oss alle, står vi nå foran det første statsbudsjettet Venstre skal prege fra grunnen av. Klimaprofilen må være konkret, og målestokken for tiltakene må være om de gjør en global forskjell. Regjeringen må ta inn over seg at hvis vi skal løse klimaproblemet, må land som Norge gjøre en forskjell utover seg selv.

Marius Holm, Zero
Marius Holm, Zero Vis mer

Vi kan grovt sett dele verdens land inn i tre kategorier: Land som er for fattige til å drive aktiv klimapolitikk, land som ikke har politisk vilje til å bidra, og land som har både evne og vilje, som Norge.

Skal klimaproblemet løses, må den siste kategorien land drive en klimapolitikk som kutter utslipp også i de to første. Klimainnsatsen vår må derfor rettes dit det trengs mest, og der Norge med sitt utgangspunkt kan bidra effektivt til globale klimaløsninger. ZERO mener derfor statsbudsjettet må prioritere følgende tre områder på klima:

1) Skape marked for nye klimaløsninger. Det bidrar til rask industrialisering, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Elbilpolitikken og elfergene er eksempler på dette. Denne typen tidligmarkeder er avgjørende for at utslippsfrie løsninger skal vokse og få volum raskt nok.

2) Realisere utslippsfrie løsninger i industrien. Vi må realisere CCS så raskt som mulig, og ta i bruk lav- eller nullutslippsteknologi i de største norske industrigrenene. Dette er et av områdene FN har påpekt at verden ligger lengst bak med løsninger, så det haster.

3) Bidra til å stanse utbyggingen av kullkraftverk. Hvis vekstøkonomier og utviklingsland baserer sin energivekst på kullkraft, slik utviklede land har gjort før dem, er togradersmålet utenfor rekkevidde. Vår fornybarindustri, finansnæring og kapital kan bidra til å utvikle sol, vind og vannkraft i stedet.

Transportsektoren står for ca. 15 prosent av de globale CO₂ utslippene. Elbilpolitikken har vært en kjempesuksess, og Norge må se etter nye områder hvor vi kan skape marked for og etterspørsel etter utslippsfrie løsninger. På den måten kan de få en vekstkraft og et volum langt utover Norges grenser.

Et annet område hvor Norge har gode forutsetninger for å bidra til tidligmarkeder er maritim sektor. Vi har både industri til å bygge utslippsfrie skip, og kan bruke bl.a. offentlige anskaffelser og anbud til å øke etterspørselen.

Industrien står for drøyt ¼ av CO₂-utslippene globalt. Hvis Norge kan utvikle og ta i bruk lav- eller nullutslippskonsepter inkludert karbonfangst og -lagring (CCS) i de største industrigrenene våre, kan vi gjøre en stor global forskjell. For eksempel står sementproduksjonen alene for rundt 5,5 prosent av de globale CO₂-utslippene. Her må Enova få mer midler slik at industriens veikart mot nullutslipp kan følges opp.

Dersom vi ikke klarer å hindre at utviklingsland tar energiveksten sin i kull, ryker togradersmålet. Norge har fornybarselskaper som investerer og bygger i utviklingsland, en solid kapitalbase, og erfaring på bistandsområdet som gjør at vi kan bidra til at det bygges sol-, vind- og vannkraft i stedet. Og bare i Norges prioriterte samarbeidsland planlegges det nå kullkraftverk som til sammen vil gi årlige utslipp på 142 millioner tonn CO₂, tilsvarende om lag tre ganger Norges årlige utslipp.

Regjeringen bør innføre en egen garantiordning som reduserer risikoen ved utbygging av fornybar energi, og øke bistanden til fornybar energi og investeringer gjennom Norfund kraftig. Norge bør også kunne tilby samarbeidslandene en pakke av bistand, investeringer og garantier dersom de skrinlegger planer om kullkraftverk.

Klimaendringene er fundamentale, og rammer oss alle hardere jo lenger vi venter med løsningene. Å prioritere disse tiltakene vil gi både nasjonale og globale utslippskutt som monner. Innsatsen må starte i dette statsbudsjettet, og trappes opp.

Regjeringen med Venstre i spissen må sette Norge på sporet av klimaløsninger som kutter milliarder, ikke millioner tonn CO₂.