REGJERINGSSPØRSMÅLET: Artikkelforfatter mener det er like gode grunner til at Venstre skal gå inn i regjering, som at de ikke skal det. På bildet er Abid Raja t.v og Sveinung Rotevatn fra Venstre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
REGJERINGSSPØRSMÅLET: Artikkelforfatter mener det er like gode grunner til at Venstre skal gå inn i regjering, som at de ikke skal det. På bildet er Abid Raja t.v og Sveinung Rotevatn fra Venstre. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Ny regjering:

Venstre må inn

Martine Aurdal argumenterer for at Venstre bør holde seg utenfor regjering – i hvert fall en god stund. Jeg tror hun tar feil.

Meninger

De siste dagene har både redigerte og sosiale medier vært i overkant fokusert på partiet Venstre. Enten det er venstresidens velgere som kaller oss rasister eller kommentatorer som skal mene noe om fremtiden har partiet lyktes i å være relevante, om ikke annet.

Aurdal mener tilsynelatende at det er et selvmord å gå inn i regjering. Kanskje det. Alle valg har positive og negative konsekvenser, uavhengig av hvilken vei man går. For Venstres del kommer man til å blø velgere enten man går inn i en regjering eller ikke. Aurdals diskusjon av spørsmålet er imidlertid grunn.

Morten Grinna Normann
Morten Grinna Normann Vis mer

Det finnes faktisk ikke et sentrum i norsk politikk. Aurdal tar i realiteten til orde for et Venstre i rollen som vingleparti. Det er nøyaktig det samme som hennes egen avis har kritisert tidligere. Faktisk har Venstre vært vel så mye utsatt for kritikk de gangene man har ventet med å drive politikk (slik Aurdal ber oss om) som når man har satset på politikk. Med andre ord er ikke status quo et særlig godt alternativ.

Siden krigen har kun to regjeringer utgått fra koalisjoner uten enten Ap eller Høyre. Ingen av dem holdt en hel periode, og ingen av dem fikk gjenvalg. Det viser at en av de to store er ytterst nødvendig for å danne en styringsdyktig regjering her til lands. Dermed må Venstre ta konsekvensen av valgene som har blitt gjort; man må omfavne rollen som et borgerlig parti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det trenger ikke være negativt.

Historien om at taktiske Høyrefolk redder Venstre dukker opp hver gang Venstre gjør et helt ok valg. Martine Aurdal gjentar denne påstanden, og viser blant annet til TV2s tallknusere som bruker en jusprofessor og tall fra Oslo Vest som bevis. Konklusjonen er forhastet.

Oslo er blant de ytterst få fylkene i landet der Høyre gikk opp fra stortingsvalget i 2013 til kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Deretter falt de noe ned igjen til stortingsvalget i år. Venstre viste stikk motsatt tendens; et fall fra 2013 til 2015, og deretter en oppgang til i år. Det kan fint tenkes at «den taktiske Høyrevelgeren» stemte Venstre i 2013, Høyre i 2015 og deretter kom tilbake til Venstre igjen i 2017! Historien kan like gjerne være at denne fyren stemte taktisk på Høyre i 2015, men dette passer dårlig i historien om at Venstre reddes av Høyre, og derfor er det åpenbart uinteressant for Aurdal.

De tre vestkantbydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern har i år gitt Venstre svært solide resultater. Med 2009 som unntak har Venstre stort sett fått rundt 10% i disse bydelene, i både stortingsvalg og lokalvalg. Noe av det samme bildet har man i Asker og Bærum, med oppadgående trend siden 2009 (og et lite dypp i 2015). I begge fylker er trenden klart økende, og det virker underlig å forklare det med et evig tilsig av taktiske høyrevelgere. Man kan like gjerne si det motsatte; 2009 var et unntaksår, og andre valg har tvert imot vist at Venstre er et mer og mer spiselig alternativ for velgere i Oslo og Akershus, kanskje spesielt når de går til valg i en borgerlig koalisjon.

I mesteparten av landet går Venstre litt ned, som man må forvente når man sitter i en maktposisjon. Det er kun i Oslo, Akershus og Finnmark hvor partiet går opp sammenlignet med 2013 (Finnmark er mest sannsynlig på grunn av et sykehus til Alta), og kun i Oslo og Akershus man går opp sammenlignet med 2015. Dersom taktiske stemmer skulle vært utslagsgivende må man dermed anta at det kun er i disse fylkene Høyrefolk bryr seg, eller så må man anta at Venstres nedgang i alle andre fylker ville vært verre i en «normalsituasjon». Det er lite trolig. Venstres «regjeringsslitasje» er innafor det rimelige, spesielt om vi sammenligner med SV og Sp i den rødgrønne regjeringen. At man likevel gjør svært gode valg i Oslo og Akershus sier derfor mer om hvor god valgkamp man har kjørt, og om hvilket image partiet har der.

Oslo og Akershus er to fylker der Venstre lenge har vært et trygt borgerlig alternativ. Man har sittet lenge med hånda på rattet i byråd, i fylkesting og i kommunestyrer, som oftest i samarbeid med Høyre. Venstre har vist at de klarer å kombinere en politikk for næring og vekst med offensiv og effektiv klimapolitikk. Venstre har rett og slett vært et stødig parti for den miljøbevisste velgeren med liberale verdier og et borgerlig utsyn, og spesielt miljøpolitikken har blitt viktigere og viktigere de siste årene.

Senest for noen uker siden sa NRK at miljø var den nest viktigste saken for velgerne i år, og at Venstre var nummer to på listen over partier med troverdighet på temaet. Det taler i seg selv for at partiet kan øke oppslutningen basert på sak. Selv om historien om Høyre-velgere som rynker på nesen er gøyal kan sannheten være enklere enn som så: Flere og flere velgere ønsker seg et moderne og miljøvennlig borgerlig alternativ. Derfor stemmer de Venstre.

Det er ingen overraskelse at det er, og har vært, velgerflyt mellom Venstre og Høyre. Det overraskende er at man på død og liv skal forklare dette med taktisk stemmegivning. Det finnes en mye enklere konklusjon: Venstre er et liberalt, grønt og borgerlig alternativ. Jeg tror det kan fenge velgere nok, jeg. I likhet med alle andre partier er nemlig Venstre i bevegelse. Vi kan ikke basere oss på at en motkulturell identitet basert på et slektskap med KrF, Sp og konservative metoder skal holde i all fremtid, snarere tvert imot.

I 2013 mente TV2 at kjernevelgeren til Venstre var ung, mann, student og mer glad i jazz enn i country. Det er på tide at man omfavner denne velgeren.

Hilsen kjernevelger 2013