TILBAKE: Tidligere president Michelle Bachelet er valgt for andre gang med stort flertall. Venstresida har igjen festet grepet om landet.  Foto: AP / Scanpix / Jorge Saenz
TILBAKE: Tidligere president Michelle Bachelet er valgt for andre gang med stort flertall. Venstresida har igjen festet grepet om landet. Foto: AP / Scanpix / Jorge SaenzVis mer

Venstre og Bachelet gjenerobrer Chile

Venstresida har tatt tilbake makta i Chile, og Michelle Bachelet er for andre gang valgt til president etter en overveldende seier søndag.

Kommentar

Michelle Bachelet, som var president fra 2006 til 2010, vant andre valgomgang med 62 prosent av stemmene.  Motstanderen Evelyn Matthei fikk 38 prosent. Det er den klareste seieren etter at demokratiets ble gjeninnført. Hun er også den første presidenten som velges for andre gang. Sittende president i Chile kan ikke gjenvelges, men kan stille til valg igjen etter å ha ventet en periode.

Men valget skjemmes av den laveste valgdeltakelsen under demokratiet. Bare 41 prosent, 5,6 millioner av 23,5 millioner velgere, deltok. Det er første gang Chile holder valg hvor det er frivillig å stemme.

Valgforbundet Concertación, som regjerte Chile uavbrutt i 20 år fra det første demokratiske valget i 1990, bygde på et samarbeid mellom kristelig-demokratene og Sosialistpartiet. Denne gang har Bachelet klart å samle så godt som hele venstresida og skiftet navn på bevegelsen til Nytt Flertall. Først og fremst er Kommunistpartiet, som hittil har levd ganske ensomt, nå tatt med. I en valgkamp-video i fjernsyn kunne man se en historisk omfavnelse mellom kristeligdemokraten Andrés Zaldivar og kommunisten Guillermo Teillier.

Når Bachelet 11. mars igjen inntar La Moneda er det utdanningsreform, skattereform og endringer i Grunnloven som står øverst på dagsorden. Det er dette som politisk samler Nytt Flertall. Ellers spriker valgforbundet kraftig. De har ikke noe felles standpunkt i spørsmålet om abort, som i Chile er forbudt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utdanningsvesenet i Chile, som kalles den store fabrikken for sosial ulikhet, har vært forsømt i alle åra etter diktaturets fall. I de tjue åra da venstresida regjerte uavbrutt og de fire siste hvor høyresida har regjert har samtlige presidenter lovt en utdanningsreform. Men ingen har holdt løftet. I 2011 gikk studentene ut i gatene med krav om reform, og seinere har ikke spørsmålet vært borte fra dagsorden.

Klasseskillene i landet er skrikende. Den rikeste prosenten av innbyggerne får 31 prosent av inntektene, ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Santiago. I USA får den rikeste prosenten 21 prosent og i Tyskland 12 prosent av inntektene.

Skolevesenet bare gjenskaper og forsterker de sosiale ulikhetene. Roxana Miranda deltok i første omgang av president-valget med et parti som hun nettopp hadde døpt Likhet. Og hun forklarte hvordan det er å leve i et fattigstrøk i utkanten av hovedstaden Santiago.

- Vi må bestemme oss for hvem av barna som har det beste hodet og på den måten satse på utdanning for den ene, fortalte Miranda i et ordskifte i fjernsyn.

Bachelet vil betale gratis utdanning for alle ved å øke skattene for de rikeste.

- Denne gang har Chile sett på seg sjøl og har bestemt at det er tid for å begynne grunnleggende endringer. Seieren denne valgdagen er en kollektiv drøm som triumferer, uttalte Bachelet på valgkvelden.

Og hun lovte igjen «et utdanningsvesen som er offentlig, gratis og med kvalitet».

Til tross for et oppgjør mellom to kvinner i president-valget er ulikhetene også store mellom kjønnene, særlig i arbeidslivet. Kvinnene tjener i gjennomsnitt 30 prosent mindre enn mennene. Og bare tre prosent av direktørene i landets selskaper er kvinner.

Velgerne har med dette igjen bekreftet at Chile hører hjemme på politikkens indre venstre fløy. Sittende president, Sebastián Piñera, står nå igjen som et mellomspill fra høyresida i historien. Men for Bachelet og venstresida har de nå fått en frist på fire år til å gjøre noen grunnleggende endringer med samfunnet, som gjør at man i framtida kan se hva de gjorde mens de hadde makta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook