HEGEMONI: Erik Solheim hevder at den globale høyresida er inne i en dyp krise, mens venstresida har hegemoniet (Dagbladet 21.03.07). Anført av Bush har den «breie internasjonale høyresida» tatt dundrende feil i to av samtidens viktigste debatter, mener Solheim: Irak-krigen og klimapolitikken. Jeg vil la klimasaken ligge, men jeg vil gjerne få tilbakevise Solheims feil i sin framstilling av de politiske skillelinjene rundt Irak-krigen. For det første er det en overforenkling å hevde at en «brei internasjonal høyreside» sto bak Irak-krigen. De nykonservative politiske kretsene i USA som la planene for krigen, kan ikke betegnes som høyrefolk i noen normal forstand av ordet. De konservative i USA var faktisk ofte imot krigen. Det var i like stor grad venstresidens tankegod som lå bak Irak-krigen. Mange av tenkerne blant de nykonservative akademikerne og politikerne har marxistisk bakgrunn. De tror på revolusjonær endring av verden gjennom bruk av makt. Nykonservative er altså det motsatte av konservative. De er revolusjonære i en ny form.

HAR DISSE klassisk marxistiske utopiske tankene kommet til uttrykk i norsk venstresides tenkning om utenriks- og sikkerhetspolitikk? Svaret er nok ja. Høsten 2002 var det anløp til en interessant debatt i norske medier om de prinsipielle grunnene for å bruke norske styrker i krig. Rammene for debatten var krigen mot Afghanistans Talibanregime, og det framkom at den politiske ledelsen for det norske forsvaret i stor grad så krigføringen i Afghanistan som en kamp for å frigjøre kvinner Marit Nybakk, leder for Stortingets utenrikskomité sa blant annet: «Dette er en frigjøringskrig, også en frigjøringskrig for Afghanistans kvinner. Så kvinneaspektet er sentralt for meg.» (Dagbladet 11.08.02) Oppfatninger om at kvinneundertrykking i et annet land er en grunn til å gå til krig, er ny og revolusjonær, og har mye til felles med de ekstreme universalistiske utopiene man finner i marxistisk politisk tenkning. For det andre er det galt å hevde at norsk høyreside var for Irak-krigen. Hva sa for eksempel Høyres utenriksminister Jan Petersen om krigen? I en utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget 13. februar 2003 forklarte Petersen regjeringens posisjon når det gjaldt det politiske spillet rundt Irak og den stadig mer sannsynlige krigen. Han understreket at Norges linje var klar - man ønsket at Irak skulle oppfylle resolusjon 1441 uten at det internasjonale samfunn gjorde bruk at militærmakt. 26. februar 2003 var krigen kommet nærmere, og utenriksministeren redegjorde igjen for Norges politikk overfor Irak. Han advarte mot at USA skulle gå til krig fordi dette ville splitte samholdet i kampen mot terrorismen. Statsminister Kjell Magne Bondevik var også imot krig som løsning. På en pressekonferanse 20. mars 2003 sa Bondevik: «Hensynet til sivilbefolkningen er selvsagt også blant de viktige hensyn som gjør at vi så sterkt arbeider for å løse Irak-problemet uten krig. En krig vil påføre mange uskyldige store lidelser.»