Venstresida etter valget

Trondheim, dagen derpå: Byens bredeste glis tilhører Røde Rita Ottervik, ordføreren som fikk 44 prosent for Arbeiderpartiet. Resultatet i Trondheim er oppsiktsvekkende. De rødgrønne har til sammen 60,3 prosent. Det er milevidt over Oslo og Bergen, der de rødgrønne fikk henholdsvis 46,3 og 38,1 prosent. Adresseavisen skriver på lederplass om «den knallrøde byen», der Høyre går kraftig tilbake og FrP ikke kom seg over 15 prosent.

Nest etter nedturen for regjerings-SV, er den rødgrønne brakseieren i Trondheim valgets mest interessante hendelse. Suksessen for Røde Rita og hennes mannskap vil få betydning i kampen om venstresidas sjel i dette landet. For denne seieren kan knapt innkasseres av Jens Stoltenberg. Det er ikke lenger høyrefløyens privatiseringsiver som er på offensiven i Ap. Tvert imot: Alt Stoltenberg stod for da han sjøsatte sitt politiske prosjekt som statsminister rett etter årtusenskiftet er sendt i retur av velgerne.

Er det noen som husker Stoltenbergs første regjering? Sosialminister Guri Ingebrigtsen mente følgende om konkurranseutsetting av eldreomsorgen: «Jeg er opptatt av at bestemor får de beste tjenestene. Ikke hvem som yter dem.» Stoltenbergs stabsjef Jonas Gahr Støre mente den gang at hele høyre/venstre-skillet i politikken bare er «glasur» og at det «betyr lite for folk flest» om politikken går til høyre eller venstre. Stoltenbergs regjering innførte en bedriftsøkonomisk inspirert sykehusreform mot LOs vilje og privatiserte arvesølvet, Statoil.

Seierssikkert turet den vestkantbaserte høyrefløyen i sosialdemokratiet fram som om ingenting kunne stoppe dem. Helt til den store katastrofen rammet partiet på valgdagen i 2001: 24,3 prosent.

I år gikk det noe bedre. Men faktisk gjorde Stoltenbergs Ap mandag sitt nest dårligste lokalvalg siden 1928. I Trondheim, derimot, gjorde Ap sitt beste kommunevalg siden 1971. Og der i byen styrer helt andre politiske typer enn den såkalte direktørgjengen rundt Jens og Jonas. Hva har Ap i Trondheim stått i spissen for de siste fire årene? Blant annet følgende:

 Konkurranseutsetting innen omsorg er avviklet.

 Kommunen har tatt tilbake fullt ansvar for renholdere, vaktmestere og håndverkere som var i ferd med å AS-ifiseres.

 Sosialhjelpsatsene er økt fra 3600 til 4600 kroner.

Venstresida etter valget

 Full barnehagedekning.

 180 arbeidsplasser ved jernbaneverkstedet Marienborg er reddet ved at den rødgrønne kommunen reverserte en omregulering av området til bolig som ville tredoblet tomteprisen.

Røde Rita har våget å legge politikken til venstre. Dette har vist seg populært blant velgerne. Og mer skal det bli. For hva var det Røde Rita og co gikk til valg på denne høsten?

De vil kjøpe tilbake Trondheim Energiverk fra privat sektor.

 De vil gi alle deltidsansatte ønsket stilingsbrøk innen utgangen av 2008.

De vil fjerne bestiller- uførermodellen.

 De vil gjøre hovedentreprenør i byggeprosjekter ansvarlig for arbeidsvilkår hos alle underleverandører, et nødvendig tiltak mot sosial dumping som Ap sentralt ikke går inn for.

Trondheim har trolig det mest mørkerøde Arbeiderpartiet i landet. Det har vist seg som en kjempesuksess. I tillegg har Trondheim dette: Et radikalt, aktivt og uavhengig LO. Aps heltidspolitikere føler kanskje ikke at LO i Trondheim, som ledes av RV-eren Arne Byrkjeflot, har vært noen drahjelp i valgkampen. I så fall undervurderer de betydningen av et aktivt LOs bidrag til å skape engasjement, opinion og optimisme blant de fagorganiserte og byens befolkning for øvrig, ved å trekke inn mange i diskusjonene og la folk formulere sine egne krav og ønsker. LO i Trondheim bidro til å presse partiene nedenfra i 2003 og har fortsatt med det hver dag siden de rødgrønne tok over den gangen. Dette synes å være en viktig ingrediens i trøndernes oppskrift på rødgrønn suksess.

Det samme ser vi i Tromsø. Ap gikk fram 10,8 til 39,5 prosent mandag kveld. RV økte med 5,3 til 7,9 og er nå større enn SV. Mest påfallende er den rødgrønne totalen i Tromsø: 57,7 prosent. Ap i Tromsø har ikke vært like rødt som Ap i Trondheim. Men byene har det til felles at LO er en aktiv, selvstendig pådriver i lokalpolitikken. Og ikke minst: Ap i begge byende førte en offensiv valgkamp for eiendomsskatt. De viste mot til å velge venstrepolitikk i en antatt vanskelig sak, og mobiliserte mange velgere.

I nederlagets time, burde suksessen for Røde Rita være en inspirasjon også for SV. Det høyreorienterte sosialdemokratiet er ingen suksess, mens det venstreorienterte fosser fram. Det finnes stort rom i norsk politikk for et radikalt, folkelig venstreparti. SV har fratatt seg selv muligheten til å fylle det rommet, ikke minst ved det fatale «skatteløftet» til Kristin Halvorsen i 2005, som låser de rødgrønne til Høyres skattepolitikk fra 2004.

I denne valgkampen skulle SV sagt høyt og tydelig at når vi må dreie noen flere årsverk til offentlige omsorgsoppgaver i et land der privat sektor går så det griner, så er det nødvendig, rettferdig og fornuftig å gjøre dette ved noe økt skatteinnsats. SVs selvkastraksjon på dette punktet overlater rommet for kritikk i velferdspolitikken til det blå gnålet om «valgfrihet» og FrPs mas om oljepenger, mens SV reduseres til et «miljøparti».

Hvis ikke SV nå skaffer seg en selvstendig rolle i den økonomiske politikken, er det vanskelig å se hva venstresida skal med partiet i 2009.