PÅ MARSJ: Den tidligere statsråden Emmanuel Macron lover å endre fransk politikk og har skremt vannet av sine motstandere i valgkampen for å bli fransk president. Bare 39 år gammel seiler han i kraftig medvind i alle slags meningsmålinger. Her fra et folkemøte i Noeux-les-Mines. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Pascal Rossignol
PÅ MARSJ: Den tidligere statsråden Emmanuel Macron lover å endre fransk politikk og har skremt vannet av sine motstandere i valgkampen for å bli fransk president. Bare 39 år gammel seiler han i kraftig medvind i alle slags meningsmålinger. Her fra et folkemøte i Noeux-les-Mines. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Pascal RossignolVis mer

Venstresidas kamp for å overleve i Frankrike

Alt er håpløst, og venstresida i Frankrike kjemper videre, kan vi nok si med Jan Erik Vold, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Venstresida i Frankrike framstår som en politisk rotekasse foran det viktige president-valget i april og mai. Det tidligere så mektige Sosialistpartiet (PS) kjemper en kamp for tilværelsen.

Torsdag kveld foregikk den siste av tre fjernsynsdebatter foran første runde i primærvalget på søndag, som skal utpeke hvem som skal forsøke å bli Republikkens president på vegne av PS og tre samarbeidende partier. Andre og avgjørende runde i primærvalget kommer søndag 29. januar. Ikke mindre enn sju håpefulle kjemper om det som i øyeblikket virker som et håpløst oppdrag. Utenom dette feltet på sju, kjemper nemlig to andre, som gjør det bedre i meningsmålingene, om velgerne på venstresida, mens enda én vurderer å melde seg på.

For hele den franske venstresida virker alt håpløst nå. Etter første omgang av president-valget søndag 23. april vil kampen i andre omgang søndag 7. mai stå mellom den katolsk-konservative François Fillon fra Republikanerne (LR) og ytre høyres Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN), synes de fleste nå å ta for gitt.

Men man kan jo aldri være sikker når det gjelder framtida i politikken. Meningsmålingene er av liten verdi, fordi det til slutt er avgjørende hvem som stiller opp mot hvem såvel i første som andre valgomgang.

President François Hollande, fra PS, er den første presidenten i Den V. Republikken, som ble grunnlagt i 1958, som ikke stiller til gjenvalg. Hans oppslutning i meningsmålingene ga intet håp, og hans nylig avgåtte statsminister, Manuel Valls, mistenkes for å ha tvunget ham til å trekke seg, like før Valls søkte avskjed og kastet seg inn i kampen. Kanskje derfor så ikke Hollande ferdig den første av fjernsynsdebattene mellom partiets kandidater. Under den andre gikk han heller i teater - for å se den humoristiske forestillinga «Helt aleine … med dere», kanskje et bilde på hans egen tilværelse. Hva han gjorde under debatten i går kveld er ukjent.

Manuel Valls forsøker, som de seks utfordrerne, å framstå som den eneste som kan samle den hjelpeløst splittede venstresida. Men han sliter med å forsvare hva han og president Hollande har gjort mens han var statsminister, som førte til splid på venstresida, og samtidig forklare hvorfor han nå vil gjøre ting annerledes. Mot seg har han de to tidligere statsrådene Arnaud Montebourg, som kjemper mot globalisering, og Benoît Hamon, som av avisa Le Monde kalles for «falske tvillinger». En tredje tidligere statsråd, Vincent Peillon, deltar også i kampen. Det må være et underlig skue for president Holland å se en offentlig kamp mellom fire av hans egne regjeringsmedlemmer om å etterfølge ham, når han jo aller helst ville ha tatt opp kampen for å fortsette i Élysée-palasset.

Et nokså forvirrende skue må det nok også være for velgerne. I tillegg til de fire medlemmene av PS kjemper tre andre fra samarbeidende mindre partier om den samme plassen.

Utenom denne flokken på sju er det to, kanskje tre, som slåss om å samle velgerne til venstre og ta opp kampen mot «det dannede høyre» (Fillon) og ytre høyre (Le Pen). Emmanuel Macron, som var rådgiver for Hollande og så statsråd, stiller opp som uavhengig, en slags liberal progressiv, som han sier, med sitt parti En Marche («På Marsj»). Han er en liberal reformist i økonomien, men sosialt klart på venstresida og en glødende tilhenger av EU. Han samler oppsiktsvekkende mange tilhørere på sine møter og har vind i seilene på ulike meningsmålinger. Stadig flere tror han er den som kan stanse høyre og ytre høyre. Motstandere har avfeid ham som «ei boble i champagne som snart vil sprekke». Andre har sagt: «Macron er i vektløs tilstand nå, vent til han setter beina på bakken!». Men i det aller siste har både staben til Fillon og til Le Pen tatt ham på alvor og gitt sine «snikskyttere» fellingsløyve til å pepre ham med giftige kuler.

Macron er også et tankekors for den baskiske hesteoppdretteren François Bayrou, som leder mellompartiet MoDem og tidligere har forsøkt å bli president. Hvis Macron samler velgerne i midten og utover til venstre mot høyresida, er hans muligheter små. Men hvis bobla sprekker for Macron, er nok Bayrou klar igjen.

Den som også har vind i seilene er Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Opprørske Frankrike på ytre venstre. Han elsker poesi, som mange av velgerne og samtlige franske presidenter unntatt Nicolas Sarkozy, men det er ikke nok til å gjøre ham til president. Mélenchon samler motstandere av frihandel, globalisering og privatisering på venstresida, og de kan bli mange nok til å hindre andre fra å kunne ta opp kampen mot høyresida i andre valgomgang 7. mai.

Hvis vi bare ser på førstevalget blant velgerne blant de som prøver å bli Frankrikes neste president, viser ei meningsmåling fra Ifop denne måneden følgende: Le Pen får 26 prosent, Fillon 24 prosent, Macron 17 prosent, Mélenchon 12 prosent, Valls 11 prosent og Bayrou 6 prosent. Men dette forteller lite om hvem som kan bli president. Vi vet jo ikke ennå hvem som skal stille opp mot hvem.

Den vonde drømmen blant sosialistene er å måtte gå og stemme på Fillon for å ikke få Le Pen som president i Frankrike. For å unngå denslags politisk hodepine finnes det bare ett kjent og bittert legemiddel som kalles samling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook