SAMARBEID: Statsminister Erna Solberg møtte i juni Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker i Brussel. Foto: AFP / NTB Scanpix
SAMARBEID: Statsminister Erna Solberg møtte i juni Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker i Brussel. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: EU

Venstresiden må slutte å demonisere EU

EU er ikke et høyreorientert frihandelsprosjekt. EUs regelverk bygger også på sosialpolitiske hensyn. At venstresiden velger å ignorere denne utviklingen, framfor å ønske den velkommen, må sies å være et paradoks.

Meninger

Venstresiden må slutte å demonisere EU. Unionen er mer enn frihandel – også sosialpolitiske hensyn tillegges vekt. At venstresiden bare presenterer én side av EU-samarbeidet bidrar til en mindre opplyst samfunnsdebatt om viktige spørsmål med stor betydning for Norge.

Filip Ask von Ubisch.
Filip Ask von Ubisch. Vis mer

I november markerte EU at det var ett år siden opprettelsen av unionens sosiale søyle. Samtidig blir EU altfor ofte framstilt av venstresiden i Norge som et høyreorientert frihandelsprosjekt. Leder av SV, Audun Lysbakken, har gjentatte ganger karakterisert EØS-avtalen som en «abonnementsordning på høyrepolitikk», og nylig gikk kommentator i Nationen, Eva Nordlund, til angrep på «EUs høyrepolitikk» overfor Hellas.

Imens vokser motstanden mot EØS i fagbevegelsen. Venstresiden etterlater imidlertid et galt inntrykk av EU. Sannheten er at EU også ivaretar mindre sterke grupper. Her er tre eksempler.

For det første har EU innført en rekke regler innenfor arbeidslivet som gir arbeidstakere et sterkere vern. Disse reglene omhandler virksomhetsoverdragelse, masseoppsigelse, likelønn, arbeidstid, ferierettigheter og vern mot diskriminering. Rammedirektivet verner eksempelvis mot diskriminering på grunnlag av kjønn, religion, tro, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.

Dette gir svake grupper sterkere beskyttelse mot ulovlig forskjellsbehandling. Også norske arbeidstakere nyter godt av disse rettighetene fra EU.

Dernest tar EU hensyn til forbrukeren. Med innføringen av «fri roaming», anslår EU at forbrukerne sparer 550 millioner euro årlig. Samtidig har teleselskapene allerede tapt opp mot sju milliarder euro. EU har også styrket forbrukernes personvern, ikke minst som følge av GDPR. Dessuten har EU en rekke regler knyttet til matsikkerhet, miljøstandarder og produktsikkerhet, hvilket gir forbrukeren økt beskyttelse mot sykdom og helseskadelig forurensning. Europeiske forbrukerrettigheter er nok et bevis på at venstresidens framstilling er gal.

Endelig beskytter EU mindre bedrifter og deres arbeidsplasser mot multinasjonale selskaper som misbruker sin markedsposisjon.

Det er en kjent sak at globale selskaper utnytter sin størrelse til å forhandle seg fram til svært gunstige skatteavtaler med enkeltland. Samtidig tar tech-giganter, som Google og Facebook, annonseinntekter fra nasjonale mediebedrifter.

For Norges del bidrar denne urettferdige konkurransen til færre norske arbeidsplasser og lavere inntekter til statskassen, som på sikt svekker velferdsstaten. For å bøte på situasjonen, har EU slått hardt ned på multinasjonale selskaper som har handlet i strid med unionens regler. Eksempelvis ble Apple i 2016 ilagt en bot på 13 milliarder euro, fordi selskapet hadde fått en langt lavere skattesats enn andre. Ingen må tro at EU lar markedskreftene styre fritt.

Eksemplene illustrerer at EU ikke er et høyreorientert frihandelsprosjekt. EUs regelverk bygger også på sosialpolitiske hensyn. Flere hevder til og med at EU tar et stadig større sosialpolitisk ansvar. For å bruke Sten Inge Jørgensens ord; EU er i ferd med å bli «en beskytter».

At venstresiden velger å ignorere denne utviklingen, framfor å ønske den velkommen, må sies å være et paradoks. Viktigst av alt er imidlertid at venstresidens framstilling av EU gjenspeiler det faktum at unionen utgjør et tverrpolitisk samarbeid.