FORUTSIGBAR: Varaordfører Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam (Ap) skrev et innlegg sammen med Dara Goldar (SV). Ap-medlem Synnev Gran synes debatten er forutsigbar. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
FORUTSIGBAR: Varaordfører Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam (Ap) skrev et innlegg sammen med Dara Goldar (SV). Ap-medlem Synnev Gran synes debatten er forutsigbar. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ytringsfrihet

Venstresidens feighet

Vi får aldri høre disse undertrykte uttrykkene for redelige og saklige standpunkter.

Meninger

Venstresiden unngår temaet, og vanlige folk tør ikke å snakke høyt om innvandring i frykt for å bli stigmatisert som fremmedfiendtlige, mener Dara Goldar (SV) og Kamzy Gunaratnam (AP) i et innlegg 2. januar. Det er ikke rasismen Dara og Kamzy bekymrer seg for, men at «hvite menn og kvinner» brenner inne med «redelige og saklige standpunkter i frykt for å bli irettesatt, stigmatisert eller for å komme med en klumsete formulering».

Sunnev Gran (Ap)
Sunnev Gran (Ap) Vis mer

Med dette tar de to opp tråden fra AUFs Mani Hussaini, som skrev omtrent det samme i Agenda i fjor høst. Risikoen for å bli stemplet som innvandringsfiendtlig gjør at folk på venstresiden ikke tør å uttrykke seg, er omkvedet, og påstanden er blitt gjentatt i litt ulike varianter til kjedsommelighet de siste par årene under overskriften «venstresidens svik». Hvordan sviket konkret arter seg, får vi ikke vite. Vi får nemlig aldri høre disse undertrykte uttrykkene for redelige og saklige standpunkter. Ingen forteller om seg selv, men alle kjenner noen som er engstelig for å bli tillagt uakseptable, ikke nærmere identifiserte meninger. Dara og Kamzy illustrerer denne skyggeboksingen med følgende kontekst- og referanseløse anekdote:

De forteller om en gutt som er blitt sparket og slått flere ganger av to andre gutter. Faren lar være å melde fra om det som høres ut som en alvorlig voldssak fordi han ikke vet hvordan han skal uttrykke seg – han finner ikke de rette, saklige ordene. Sønnen hans er blitt slått ned og sparket av noen som var to mot en, men han tør ikke å si fra, ikke til skolen, ikke til politiet.

Farens opptreden forblir uforståelig. Vi får riktignok vite at han hører til denne gruppen hvite kvinner og menn som heller tier enn å risikere stigmatisering på grunn av «en klumsete formulering», men vi forstår fortsatt ikke hvorfor etnisitet har noen relevans i saken. Barn skal ikke få juling fordi de har kommet med «en slengbemerkning» slik sønnen skal ha gjort, og de skal i hvert fall ikke måtte lide for at foreldrene formulerer seg «klumsete». Men hva er det for et sted dette handler om? Og hvem skal lastes for at denne faren er så konfliktsky at han ikke griper inn når guttungen får juling?

I all sin forutsigbarhet er det trist å se hvordan kategorien «etnisitet» gradvis eter seg inn på venstresidens analytiske begreper om sosial klasse og økonomi, og mer og mer blir enerådende som forklaringsfaktor i møte med alle sosiale problemer og utfordringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook