PLASSERER SP TIL VENSTRE: Med begrepet «venstresiden» kan vi for øvrig trygt plassere også Senterpartiet etter helgens landsmøte, der de valgte å sende videre til landsstyret et forslag om å forby profitt i velferden, skriver Kristian Tonning Riise.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
PLASSERER SP TIL VENSTRE: Med begrepet «venstresiden» kan vi for øvrig trygt plassere også Senterpartiet etter helgens landsmøte, der de valgte å sende videre til landsstyret et forslag om å forby profitt i velferden, skriver Kristian Tonning Riise. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Velferd

Venstresidens profittspøkelse

I en tid der vi diskuterer hvordan norsk økonomi kan få flere bein å stå på, mener tydeligvis norsk venstreside at det er moralsk overlegent å drive ineffektivt eller gå med underskudd.

Meninger

En av de tydeligste skillelinjene i norsk politikk er holdningen til private tilbud. I et ellers konsensuspreget politisk landskap er det ganske påfallende hvordan måten å omtale private tjenestetilbydere på endrer seg diametralt, straks man går over midtstreken til Arbeiderpartiet. Derfra blir det verre og verre dess lenger til venstre man går.

Med begrepet «venstresiden» kan vi for øvrig trygt plassere også Senterpartiet etter helgens landsmøte, der de valgte å sende videre til landsstyret et forslag om å forby profitt i velferden. Det tidligere næringsvennlige partiet Sp flørter nå med å være like negative til private tilbud som SV.

Selv Aps statsministerkandidat Jonas Gahr Støre bruker begreper som «sugerør i statskassa» når han omtaler private tilbud. Han må samarbeide med et SV som har gjort kampen mot de såkalte «velferdsprofitørene» til sin hovedsak i valgkampen. Og i Oslo kommune leder Ap's Raymond Johansen et byråd som er avhengig av støtte fra et Rødt som kaller private tjenestetilbydere for parasitter, uten at Ap protesterer.

Så hvem er alle disse såkalte parasittiske velferdsprofitørene med sugerøret sitt ned i statskassa? Jo, det er folk som tilbyr viktige tjenester som hundretusener av nordmenn bruker hver dag. Og hva er det de gjør som er så slemt? Jo, de kombinerer god omsorg med god forretningsdrift og sunn økonomistyring, slik at det danner seg et overskudd man kan reinvestere i bedriften eller hente ut i utbytte.

Og det er her det skjærer seg for venstresiden. Det faktum at det er mulig å tjene penger på å drive velferd er så uutholdelig, at det er viktigere enn både kvaliteten på tjenesten, hvor mye velferd man får igjen for pengene eller for fornøyde brukerne er.

Hvert år gjennomfører analysebyrået EPSI en undersøkelse om foreldretilfredsheten i norske barnehager. År etter år viser undersøkelsen at foreldrene er mest fornøyd med de private barnehagene. I år har hele 86.000 foreldre fra 2200 ulike barnehager svart i den hittil største undersøkelsen som er gjort. Nok en gang er svaret det samme. Tilfredsheten med barnehagene er generelt høy, men foreldrene er aller med fornøyd med de private barnehagene.

Likevel har vi en samlet venstreside som går til valg på å strupe disse tilbudene, uten annen begrunnelse enn at det er moralsk galt å gå med overskudd når man driver med velferd. Paradoksalt nok i motsetning til når offentlige penger brukes til utbygging av infrastruktur. Da er private tilbydere en selvfølgelighet.

Hvorfor er det slik? «Det er forskjell på å drive butikk og å drive barnehage», sier SVs nyvalgte nestleder Kirsti Bergstø på politisk kvarter. Og ja, det er det selvfølgelig. Derfor har vi ulike krav til ulike ting skattebetalernes penger betaler for. Det er selvsagt andre krav til de som skal drive barnehage og ivareta deres behov for omsorg, lek, dannelse og læring, enn det er til de som leverer IT-tjenester til det offentlige eller legger asfalten vi kjører på. Krav som tjenestetilbyderne må oppfylle, enten de er offentlige eller private.

Om disse kravene burde bli strengere må vi gjerne diskutere, men det forklarer ikke hvorfor det skulle være moralsk høyverdig å gå med underskudd hvis du driver barnehage, mens overskudd er noe innlysende bra når du bygger vei.

Og det er ikke bare barnehage som er gjenstand for denne tenkningen. Vi ser samme holdning til private sykehjem, omsorgsboliger, rusinstitusjoner og barneverntjenester. Dette er alle områder der det samlede tjenestetilbudet består av en stor andel private, som leverer tjenester av høy kvalitet, som folk generelt er fornøyd med og der tilfredsheten og resultatene ofte er bedre enn i tilsvarende offentlige tjenester.

Det er bra for alle. Det sørger for at det er kontinuerlig innovasjon og nytenkning i helse- og omsorgssektoren, og det er avgjørende viktig for fremtiden. Det er knapt noe område der vi har mer behov for gründerskap, nytenkning og innovasjon enn i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. Hvis vi skal ha like mange omsorgsarbeidere per bruker i 2060 som i dag, så vil hver tredje sysselsatte i Norge måtte jobbe innen helse- og omsorg. Det er helt urealistisk, av to enkle grunner: Det har vi verken folk nok eller penger til.

Likevel hersker det en aller merkelig idé på venstresiden, om at gründerskap - det er noe som tilhører lab’en, fabrikken, bygge- og anleggsplassen eller datamaskinen, mens i helse- og omsorgssektoren – der er det kun flere mennesker og mer penger som teller. Det er en tenkning som kommer til å koste skattebetalerne dyrt og gi oss dårligere tjenester. Når folk skal gå til stemmeurnen 11. september, mener jeg dette er et av de viktigste spørsmålene folk bør til stilling til.

Skal vi si at:
1) Det viktigste er å få mest mulig kvalitet for flest mulig mennesker for de pengene vi investerer i velferden, uavhengig av hvem som leverer tjenesten.
2) Eller skal vi ha som overordnet mål å forhindre at det er mulig å tjene penger på å levere gode tjenester som folk er fornøyd med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook