Venterommet 1999


- Når jeg slipper smertene blir jeg fri til å bruke talentene mine. Jens Harald Eliassen vil skrive bok og se fyrverkeriet i år 2000 før han dør.


Arian Khorsid søker asyl i Norge.


- Når den sjette dagen i den sjuende måneden kommer, kommer terrorens konge. I mellomtida skal Lasse Schriwer leve som normalt.

Arian Khorsid (18) fra Irak har vært på flukt i tre år. Nå håper han på å få asyl. - Jeg ville til Norge. Vennene mine hadde skrevet «Oslo» på en lapp og lekte at det var visum til Norge. Der var det bra. Jeg hadde den lappen med meg i lomma hele veien.


Arian Khorsid søker asyl i Norge.


- Når den sjette dagen i den sjuende måneden kommer, kommer terrorens konge. I mellomtida skal Lasse Schriwer leve som normalt.

ARIAN HAR VÆRT PÅ FLUKT gjennom Europa i tre år, livredd for politi. Femten år gammel flyktet han fra Irak etter å ha sittet noen dager fengslet.
- Alle blir fengslet der for penger, sier Arian som er kurder.
Moren ga ham penger og tok farvel med sitt eneste barn. Siden har de ikke sett hverandre.
- Jeg vet ikke hvordan hun har det nå etter at Bagdad fikk bomber i julegave.
DET TAR PÅ Å REISE alene i en stor verden uten vendepunkt. Gjennom Tyrkia, Italia, Frankrike før han ble oppholdt av tysk politi og til slutt greide å ta seg til Norge. På grunn av førstelandsregelen venter Arian på svar fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om han får lov til å søke asyl i Norge. Han risikerer å bli sendt samme vei tilbake som han kom. Flukten har satt spor i det unge ansiktet. Det hender han snakker med stakkato stemme. Av og til sover han fullt påkledd om natta, beredt til å dra, men nå får han sove. Nå bor han hos en norsk familie i Drammen.
- Jeg er glad for at jeg er her, men noen ganger har jeg vondt i hjertet av å vente og vente.
- Kanskje får jeg bli der, sier Arian og peker mot himmelen.


Lasse Schriwer venter på krig, jordskjelv og atomraketter.
- Skal du ønske kona di et godt nytt år i år?
- Må jo det, av god, gammel vane!
Prosessteknikeren Lasse Schriwer på Hydro Rafnes venter på at det skal gå troll i ord i 1500-tallsprofeten Nostradamus' dystre spådommer i 1999:

- TERRORENS KONGE vil tre fram den sjette dagen i den sjuende måneden, altså sjette juli. Da får vi vite at Hitlers rasehygieneprogram er ført videre, og at hensynsløse krigere er avlet fram. I USA bryter det ut en orkan som får «Mitch» til å bleikne, og et jordskjelv skal ryste jorda og få to atomraketter til å gå av. USA mister innflytelse - alt på grunn av Clintons utroskap og bombing av Bagdad. Men det er ikke dommedag, altså.
Schriwer har oversatt bøkene til en amerikansk regresjonsterapeut ved navn Dolores Cannon, og utgitt dem på eget forlag.
- Måtte jo det, får ikke et forlag til å trykke de greiene der.

UNDER HYPNOSE av en pasient skal Nostradamus ha brutt gjennom og sagt: Dolores! Oppgaven din er å oversette versene mine i samarbeid med meg og gjøre dem forståelige for folk i din tid. Det er ytterst viktig, for menneskene står overfor store utfordringer.
- Tror du på dette?
- Ja. Folk tror jo jeg er gæren, og det er mulig, det. Jeg er i hvert fall ikke medlem av noen sekt, jeg har mer enn nok med meg selv.
- Men skal du ikke gjøre noe?
- Jeg prøver å finne roen i meg selv. Feil gjør du bare når du ikke lærer av de feila du alt har gjort.


Jens Harald (43) har aids. Han venter på medisin og aksept.

- Jeg venter på nye medisiner uten bivirkninger. Da får jeg frihet til å bruke talentene mine, for å være hiv-positiv er ikke store talentet.
Jens Harald (43) skulle skrive, virre frydefullt på hodet over storslått arkitektur- og gått ut for en halvliter. Når han ville.

- FØR JEG DØR har jeg lyst til å gi ut boka mi. Og så vil jeg gjerne oppleve ny opera i Bjørvika og fyrverkeriet i år 2000.
Han bor bak vinduene med de blå glassene. Han har rolige vegger å hvile blikket på. Det er der du finner ham når kreftene ble igjen i sofaen og smertene slår ned som «lynnedslag i beina». Det hender han griner der, så snørr og tårer renner. Andre dager finner du ham sammen med venner, eller på NRK, det er han som kler opp TV-fjesene så de blir pene TV-fjes. En gang fristet han lykken som designer i USA og gjorde det stort hos Calvin Klein. Men amerikanerne ville ikke gi green card til en nordmann med hiv. Jens Harald dro hjem til fred og ro og mamma.
- Jeg så hvor skamfull hun var det øyeblikket jeg sa «hiv-positiv», siden var det bare kjærlighet å spore.
Nå har han fått diagnosen aids, men dagen i dag er en glad dag.
- I går grein og grein jeg. «Nå kommer det», tenkte jeg, så sa legen at den esende magen min var brokk! På vei ut fra legekontoret ville jeg synge HALLELUJA! Jeg har angst, men ikke for døden - for prosessen. Jeg gleder meg ikke til den.

DEN KOM IKKE DENNE GANGEN, heller. Det nye året ligger foran ham. Smart stråler han i svart. Ikke rik, langt ifra, men glad. Valgerd Svarteste Haugland, hender det han sier fort. Det er ingen forsnakkelse.
- Kjerne familieministeren er flink til å fortelle oss hvor fælt det er å være homofil. For 1999 ønsker jeg at samfunnet lar hiv-positive komme ut av skapet. Det ække morsomt å sitte i skap, og jeg føler meg ikke som en synder. Alle har sex, jeg hadde også sex. Vi gjorde det som forelskede mennesker gjør, men hos oss var et virus involvert. Den sommeren angrer jeg ikke på for seksualitet er noe av det vakreste vi har, men for meg er det farlig- blodet mitt er gift. Jeg savner den delen, da sex ikke var et problem.
- Det er lenge siden, det?
- Ja, det er lenge siden.
Folkehelsa har notert 86 nye hiv-smittede i året som gikk.
- Jeg venter på at vi i V.esten skal få nok info om hiv.. Da kan forskerne konsentrere seg om en vaksine som kan redde den tredje verden.

OG JEG HAR VIRKELIG HÅP om bedre medisiner, samtidig som jeg er enormt takknemlig for den hjelpen jeg har fått i Norge. Jeg har tross alt hatt hiv i 15 år.
Akkurat som man kappes i å løpe fortest, eller puste lengst under vann, er overlevelsesevnen konkurransekriteriet for dem med hiv-viruset i kroppen.
- Jeg venter på at regjeringen og Stortinget skal åpne for alternativ medisinsk behandling, også. For helhetstanken. Jeg er ikke bare et virus.
I lomma har han en stoppeklokke. Den hyler når tida er inne, det er den tre ganger om dagen.
- Jeg har mitt eget ritual. Tablettene er vennene mine, det er de som holder meg i live.
Telefonen ringer. Han reiser seg.
- Hei, tante Helga. Det var bare brokk!