TILBAKE: Johan Fredrik Grøgaard har skrevet mye i tidas løp, men ingen seriøse romaner etter debuten i 1967. Nå kommer roman nummer to. Foto: GYLDENDAL
TILBAKE: Johan Fredrik Grøgaard har skrevet mye i tidas løp, men ingen seriøse romaner etter debuten i 1967. Nå kommer roman nummer to. Foto: GYLDENDALVis mer

Ventet 43 år med å følge opp debutromanen

Nå spøker han med Solstad.

|||ANMELDELSE: Professor Andresen, ekspert på arabisk, er en nokså fjern gin og tonic-drikkende professor som bor i en leilighet på Oslo vest. En kveld går han ut for å flytte bilen til en bedre parkeringsplass.

Han blir tatt på fersken med promille. På samme tid får han en invitasjon til en konferanse i Australia. Dessuten er hans kone på mystisk vis forsvunnet.

Kultforfatter
Det er rammefortellingen i «Kong Rad», Johan Fredrik Grøgaards andre roman etter den sagnomsuste debuten med «Dyvekes grav» (1967). Den handlet både om moderne mennesker og om elskerinnen til Christian II, og ble en kultbok.

Grøgaard har oversatt Shakespeare, skrevet poesi, noveller, ungdomsbøker og krim, men altså ventet over førti år på sin roman nummer to. En bok der Dag Solstads skikkelser mer enn lurer i bakgrunnen.

Stadige forvekslinger
Den lett patetiske professor Andresen har en gjenboer over gata. Han er på sushi-restaurant. Han har en god venn som har satt seg til i rullestol, uvisst av hvilken grunn. Her er paraplyer, kofferter og en øde jernbanestasjon.

Ventet 43 år med å følge opp debutromanen

Her er også henvisninger til romanen «Professor Andresens hatt», og professor Andresen forveksles stadig med sin kollega professor Andersen, som muligens ikke eksisterer.

Synderinner i sommersol
Det er mer enn bare Solstad her: Et lite hamsunsk mellomspill om Søren Klype, journalist i «Tilskueren», som skriver om pikene på broen og synderinner i sommersol. Margrethe Munthe dukker også opp, i skikkelse av en ung studine som gjør et mislykket forsøk på å forføre den klossete professor Andresen.

«Kong Rad» er ingen stor roman. Det er den nok heller ikke ment å være. Snarere en litt uhøytidelig pastisj over Dag Solstads forfatterskap, og et slags potpourri over norsk litteratur. En godmodig humoreske der ordspillene dominerer. Ordspill som spenner fra det nokså gode til det nesten flaue, slik ordspill ofte gjør: «Au da. Sa du gouda.» «Sjimpanse og verdighet.» «Jeg er så gla-a vær pulekveld.»

Sjanger og formlek
Grøgaard leker seg også med stilskifter og briljerer med muntligskriftlige dialoger og rim. Den beste lagt i munnen på «den største og svarteste afrikaner professor Andresen i sine levedager hadde sett». Afrikaneren snakker telemarking: «Å vij duw dansa mæ niggern duw/ då må dei truw at duw diggern duw.»

Mot slutten har Grøgaard lagt inn et krimaktig element som gir den sjanger,- og formlekende «Kong Rad» en viss tematisk klo.
[i]