BOBBY FISCHER: Den amerikanske sjakkongen på vei fra Tokyo til Island i 2005. Fischer fikk islandsk statsborgerskap og bodde der til han døde tre år seinere. Foto: AP/Junji Kurokawa/Dagbladet
BOBBY FISCHER: Den amerikanske sjakkongen på vei fra Tokyo til Island i 2005. Fischer fikk islandsk statsborgerskap og bodde der til han døde tre år seinere. Foto: AP/Junji Kurokawa/DagbladetVis mer

Verden blir aldri lei av historien om sjakkspilleren Bobby Fischer

Spillets eksentriske konge er en slags litterær mytefigur.

Meninger

Denne uka har filmen «Pawn Sacrifice» hatt premiere i Norge. Den kunne for øvrig gjerne vært oversatt med «Bondeoffer», men det er mulig dette ville fått folk til å tro at den handlet om regjeringens landbrukspolitikk.

Tobey Maguire spiller den amerikanske sjakk-legenden Bobby Fischer og Liev Schreiber hans motstander Boris Spassky under VM-kampen på Island i 1972. Noe av det morsomme med filmen er gamle klipp fra TV-nyheter verden rundt, med sensasjonelle oppslag om denne vanvittige duellen.

Sjakk på toppnivå har alltid vært interessant for flere enn sjakknerdene, men den gangen fikk matchen betydelig næring av den kalde krigen. Symbolikken ble nesten overtydelig når den amerikanske utfordreren Fischer gikk til krig mot den russiske dominansen i sjakkens ublodige verden.

Filmen kan om ikke annet minne yngre generasjoner om det største sjakk-oppgjøret gjennom alle tider - og om det gale geniet Bobby Fischer, som til tross for sin høyt utviklede eksentrisitet, ble en helt for mange. Selv om sjakk har vært framme i mediebildet i åra etterpå, har nok Magnus Carlsens spektakulære karriere vært den største nyheten fra sjakkens ellers lukkede verden siden Reykjavik.

Fischer har fått varig, litterær symbolverdi, utviklet i litteraturen. Forfatteren og journalisten Fred Waitzkin skrev boka «Searching for Bobby Fischer», som ble filmatisert i 1993. Han forteller om sin sønn Joshua, som var et betydelig talent, i likhet med Bobby Fischer, eller for den saks skyld Magnus Carlsen, og hvordan det går når denne begavelsen blir dyrket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fischers særegenheter, hans makeløse evne til å se kombinasjoner, i blant etter å ha gjort spektakulære ofre, er blitt en fortelling om hvilken pris han betalte for sine triumfer og sitt etter hvert tvilsomme rennomé. Hele biblioteker er skrevet om Bobby Fischer. Mange handler om hans sjakkstrategier, blant dem de to bøkene han selv signerte, «My 60 Most Memorable Games» og «Bobby Fischer Teaches Chess».

Flere handler om de dramatiske begivenhetene i Reykjavik, blant dem «Bobby Fischer Goes To War» (2004) av David Edmonds og John Eidinow. Bruce Pandolfini, som var involvert i utviklingen til nevnte Joshua Waitzkin, har skrevet boka med den treffende tittelen «Bobby Fischers Outrageous Chess Moves». Vil man høre om Fischers siste dager på Island, anbefales Helgi Olafssons «Bobby Fischer Comes Home: The Final Years in Iceland, a Saga of Friendship ans Lost Illusions».

Bård Vegard Solhjell bruker et helt kapittel på Fischer i sin bok «Sjakk - ei kjærleikshistorie» og kaller ham «den viktigaste sjakkspelaren i historia». Fischer dukker også opp som et samtaleemne i sjakkeksperten Eivind Riise Hauges fine novelle «Victor Tukmatovs siste vinter» i samlingen ved samme navn fra 2010.

Og nå er han her igjen. Forfatteren Christer Mjåsets nye roman heter «Det er du som er Bobby Fischer», en spenningsroman der hovedpersonenes forhold til sjakkspilleren er viktig for handlingen. Fischer er blitt en myte, større enn det brettet han spilte på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook