- Verden er stolt av dere

MEDOSEVAC (Dagbladet): Jugoslavias nye president, Vojislav Kostunica (56), besøkte i går arbeiderne i Kolubara-gruvene for å takke dem personlig for deres innsats for den fredelige revolusjonen.

- Alt har gått langt fortere enn jeg hadde forestilt meg. Mye fortere. Nå har de demokratiske kreftene nesten full kontroll, ikke minst takket være arbeiderne her. De har gjort den grøvste jobben. Jeg kan ikke få fulltakket dem, sier Vojislav Kostunica til Dagbladet.

Det var gruvearbeidernes ubøyelighet mot ultimatumet fra forsvarssjef Nebojsa Pavkovic og mot de store politistyrkene som la grunnlaget for stormen på parlamentet og Slobodan Milosevics fall. De lot seg ikke skremme da politiet omringet dem med hundretalls menn, og general Pavkovic kjørte fram panservognene under et nattlig besøk.

DETTE ER KOSTUNICAS tredje besøk hos Kolubara-arbeiderne på en uke. I forrige uke var han her for å sette mot i arbeiderne. Han lovte dem å komme igjen på seierens dag. Det er som å komme hjem for den før så saklige, halvtørre jusprofessoren, som før han utfordret Milosevic, neppe hadde sett en gruve eller fabrikk fra innsiden. Han kommer i den samme sølvgrå Opel Omegaen med håndskrevne kjennetegn BG 438-109 som han har brukt under hele valgkampen. Bare fire livvakter i svarte Audier og med propper i ørene er nytt etter presidentinnsettelsen.

- Jeg takker dere for den avgjørende rollen dere har spilt. Hele verden vet hva dere har utrettet. Hele verden er stolt av dere. Dere har grunn til å være stolte av dere selv i dag, sier Kostunica til tre- fire hundre applauderende arbeidere, som har fått nyss om det plutselige besøket. Vannposten utenfor kontorbrakka gjør tjeneste som talerstol. Suset fra båndet med brunkull som kommer ut fra gruveanlegget, gjør det vanskelig å høre for dem som står bakerst i mengden.

- Her går produksjonen igjen for fullt. Det er vår takk og vår hjelp til deg, hilser streikelederen Miodrag Rankovic. Det bærer av gårde i jeeper og i et par busser med firehjulstrekk ut over det enorme månelandskapet som utgjør felt D av Kolubara-gruvene, der det arbeider til sammen 4500 mann. Vi forsvinner for hverandre i skyene av brunsvart støv. I nærheten av en av de enorme maskinene som tygger ut brunkullet fra de åpne bruddene, stanser følget.

- Dette er den største dagen i mitt liv, sier Milorad Simic (56). Den vesle, men tettvokste arbeideren med barten er nesten på gråten. Kostunica legger armene rundt ham og arbeidskameraten Milovan Polomac (47).

- Maskinene våre er 20 år og eldre. Noen av dem er av østtysk fabrikat. Vi trenger desperat til reservedeler dersom vi skal greie å holde driften i gang, forklarer Milovan til presidenten.

KOSTUNICA SVARER med at en million franc som den franske utenriksministeren Hubert Vedrine hadde med seg til Beograd tidligere på dagen, skal gå direkte til gruvearbeiderne.

- Vi har full kontroll nå. Så godt som full kontroll. Folket er med oss. Det er fortsatt tegn til en viss aktivitet fra Milosevics paramilitære styrker, men jeg er ikke bekymret. Jeg er sikker på at alt vil roe seg, sier Kostunica. Han tar seg tid til en prat med en liten gruppe av oss journalister som har kommet med inn i hjertet av gruveanlegget.

- Hæren og politiet er konsolidert. De motarbeider ikke demokratiet. Fortsatt er det tilfeller av vold. Våpen er kommet på avveie. Men disse problemene blir gradvis brakt under kontroll. Derfor er jeg ikke så opptatt av at hoder skal rulle blant sjefene for hæren og politiet. Vi har andre oppgaver å prioritere nå.

- Som dere ser, er det mye å gjøre etter 50 års kommunisme og vanstyre, understreker Kostunica. Igjen trykker han de kraftige arbeidernevene og lover at han aldri skal glemme mennene som gjorde friheten mulig.

- Lev vel, Voji, hilser de ham til farvel. Voji er kjælenavnet for Vojislav. - Han er den første presidenten som har besøkt oss i gruva. Slobodan Milosevic var aldri her, ikke Tito heller, sier Milovan Polomac, som sitter ved siden av meg i bussen mens vi skrangler de fire- fem kilometerne tilbake til gruveinngangen.

STEMNINGEN ER HØY blant gruvearbeiderne i Kolubara og blant innbyggerne i Lazarevac og de andre gruvebyene her, 50- 60 kilometer sør for Beograd.

- Vi føler oss som vinnere, sier bulldoserfører Milenko Sindjelic (51), som har jobbet hele sitt voksne liv her i Kolubara. Han forteller at arbeiderne allerede er lovt en kraftig lønnsøkning, til tilsvarende 250 tyske mark. Det er en firedobling for de fleste. - Før Milosevics vanstyre startet, tjente vi 1100 mark i måneden. Det er langt fram, men endelig ser vi fram til inntekter som kan sikre familiene våre et anstendig liv, forteller Dragan Simeonovic (33). Arbeidsforholdene skal forbedres drastisk. Hodene ruller blant de av direktørene som ikke gjorde felles sak med arbeiderne. Generaldirektør Mile Obradovic og hans nestkommanderende Milovan Junic sa takk for seg mandag. De var gitt frist til i morgen.

- Generaldirektørens sønn raste rundt på en dyr japansk motorsykkel, mens vi slavet i gruva uten lønn og med livet som innsats under NATO-bombingen, sier Milenko. Han og arbeidskameratene er innstilt på å vise tålmodighet. De forventer ikke at den nye presidenten skal ordne opp i alle deres problemer på dager og uker. Gruvearbeiderne lover at de vil følge de nye makthaverne med argusøyne. Arbeiderne har oppdaget sin egen makt, i den første virkelige styrkeprøven de har vært oppe i noensinne etter krigen.

De har gjennomført en revolusjon. Så Vojislav Kostunica gjør best i ikke å ignorere dem i tida som kommer - når livvaktene, forværelsesdamene og rådgiverne vil formere seg i hans nærhet. Jeg spør Milenko om hva han tror skjer dersom Kostunica ikke har sikret dem virkelige forbedringer innen et års tid. Arbeideren svarer:

- Da går han til bunns som atomubåten «Kursk». Men jeg tror ikke det skjer. Jeg håper det i hvert fall ikke.

VENNER: Gruvearbeiderne ønsket i går Jugoslavias nye president Vojislav Kostunica (med slips) velkommen.