Verden etter storselskapene

«For dem av oss som vokste opp med å tro på at kapitalismen er grunnlaget for demokrati og markedsfrihet, har det vært en brutal oppvåkning å innse at under kapitalismen er demokrati til salgs til den som byr høyest, og at markedet er sentralt planstyrt av globale megafirma større enn de fleste stater,» skriver David C. Korten på den første siden i sin nye bok.

Korten ble verdenskjent med boka «When Corporations Rule the World». Da han var i Oslo i fjor, kom hundrevis av mennesker for å høre foredraget hans i Forum for systemdebatt. I den nye boka streker han opp hva han mener er alternativene til dagens verdensorden. Den fortjener minst like stor oppmerksomhet.

«Det store målet er å erstatte institusjonene til den globale kapitalismen med oppmerksomme markeder,» skriver Korten (s. 262). Han har skrevet den nye boka for å utfordre den allment aksepterte forestillingen om at det ikke finnes noe alternativ til økonomisk globalisering og den nye globale kapitalismen etter sammenbruddet i Øst-Europa og Sovjetunionen. Korten fokuserer på egenskaper og former for demokratiske, markedsbaserte alternativer. Han gjør ikke noe forsøk på å vurdere andre økonomi- og samfunnsmodeller, men begrunner det han ser som alternativet til dagens system. Det er både en styrke og en svakhet. Styrken er at han går grundig inn på det han selv står for, men det ville vært interessant å se hans vurderinger av andre modeller.

Korten har hentet mye inspirasjon fra naturvitenskap, særlig biologi. Han hevder å bygge sin samfunnsmodell på det han kaller «lærdommer av livets visdom». Mange vil kanskje finne hans utlegning om «Livets historie» (del 2 i boka) interessant og tankevekkende. Flere vil nok mene at Korten hadde stått seg på å presentere og begrunne sin samfunnsmodell uten å knytte den til naturlover. Det virker som om Korten «så lyset» i en samtale med en mikrobiolog, og har et stort behov for å formidle det: «Ved avslutningen av samtalen var jeg overbevist om at hennes innsikt i livets utrolige kapasitet til å organisere seg selv på måter som opprettholder integriteten både til individet og helheten, er en avgjørende nøkkel til å løse menneskehetens økende økonomiske og sosiale kriser» (s. 103). Han skriver også at «jeg er blitt fascinert av parallellene mellom en sunn kropp og et sunt marked».

Det er en trend nå til å begrunne mange samfunnsmessige fenomener med naturvitenskapelige fakta og tilnærmingsmåter. Ulike naturvitenskapelige fakta kan imidlertid brukes til å begrunne motstridende samfunnsvitenskapelige syn. Vurderingene av Kortens alternative samfunnsmodell bør ikke bygge på om en er enig eller uenig i hans syn på forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Korten forklarer og underbygger sin alternative samfunnsmodell mer enn godt nok til at den står på egne ben.

Korten har vunnet gehør også i en del tradisjonelt konservative miljøer. Mange i disse kretsene er enig i Kortens kritikk av det de vil kalle «utvekster på kapitalismen». De vil nok også finne mye i Kortens alternativ som de vil støtte. Det tar utgangspunkt i frikonkurransekapitalismens første og fremste teoretiker, Adam Smith (1723- 1790). Korten går inn for en markedsøkonomi med små firma med lokalt eierskap og høy moral innenfor nasjonalstater, med streng kontroll og regulering av import, eksport og kapitalbevegelser.

Korten lar seg ikke skremme av at det kan synes umulig å nå fram til hans samfunnsmodell: «Når vi ser på de formidable oppgavene foran oss, bør vi huske på at slaveriet en gang var lovlig i USA, det var også diskriminering på grunnlag av rase. En gang fantes det et romersk imperium, senere et sovjetisk imperium, en Berlin-mur, og inntil nylig, apartheid i Sør-Afrika. Korrupte og urettferdige regimer har en tendens til å falle når vanlige folk bestemmer seg for at deres tid er kommet» (s. 203).

Korten nøyer seg ikke med å framstille sin samfunnsmodell teoretisk. Han bruker en rekke levende eksempler fra lokalsamfunn, bedrifter og organisasjoner for å underbygge og forklare sin framtidsmodell. Det er absolutt en av styrkene ved boka.

Et sentralt punkt hos Korten er å redusere de store selskapenes makt, og styrke demokratisk styring av samfunnet. Under overskriften «Gjenopprett retten til de levende» setter han opp seks punkter som han utdyper, bl.a. etablering av en internasjonal avtale som regulerer finans og selskaper, utviklet økonomisk demokrati og gjenopprettelse av politisk demokrati (s. 188).

«Sult ut den kapitalistiske økonomien, gi næring til det oppmerksomme markedet» (s. 262), er essensen av strategien Korten streker for å nå det framtidssamfunnet han ser for seg. Forandringene må starte nedenfra i lokalsamfunnene. Det første skrittet er bevisstgjøring, og deretter å sette i gang endringer lokalt, deretter nasjonalt, og så av globale institusjoner. Gjennom en kombinasjon av at folk flest slutter å kjøpe varer fra og aksjer i storselskapene, og samtidig støtter opp om små lokale virksomheter, mener han det er mulig å endre samfunnet grunnleggende.

«Start fra der du er» (s. 263), er oppfordringen Korten kommer med til hver og en av oss. «Uansett hvem du er, spiller du en viktig rolle for å forandre systemet, for forandring vil bare komme fra handlingene til millioner av mennesker, og hver og en av oss er viktig» (s. 266). Korten går inn på hva både den enkelte og grupper, både i rike og fattige land, kan gjøre. Her er noen av oppfordringene som han utdyper: «Forenkle livet ditt... Kjøp smått og lokalt... Velg en livsbekreftende jobb... Sett pengene dine i en lokal bank... Støtt forandringer økonomisk...Støtt eller skap lokale penger... Arbeid for økonomisk selvberging i lokalsamfunnet» (s. 267-271).

Mange vil føle seg tiltalt av Kortens framtids-idealsamfunn, men trolig enda flere vil mene at det blir for mye en drøm, fjernt fra virkelighetens ofte brutale verden. Det er unektelig stor avstand mellom hans verdikonservative bakgrunn og hans framtidssamfunn som nærmer seg tidlige sosialistiske utopier. Han setter imidlertid ikke spørsmålstegn ved den private eiendomsretten til f.eks. jord, skog og fabrikker, bare ved hvilke former det private eierskapet skal ha. Han går heller ikke inn i problemstillinger knyttet til forholdet mellom plan og marked. Korten har klokkertro på at markedet innenfor strenge nasjonale rammer og høy moral i befolkningen, skal styre forholdene mellom tilbud, etterspørsel, reelle og fiktive behov individuelt og samfunnsmessig.

Korten har en usvikelig tro på at menneskelig fornuft er sterkere enn de økonomiske kreftene, men han hopper over viktige problemstillinger. Det er mer enn tvilsomt om hans visjon om en total omfordelig av rikdommer, makt og eiendom i vår globaliserte økonomi, kan skje på helt fredelig vis. Korten gir selv en omfattende dokumentasjon og analyse av storselskapenes makt. Hans egen analyse gjør det naivt å tro at det er mulig å splitte opp multinasjonale selskaper til små, lokalt styrte bedrifter som har folks behov i sentrum, uten en dramatisk opptrapping av politisk og økonomisk kamp mellom motstridende interesser, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Til tross for at boka til Korten har tydelige svakheter, har han skrevet en ny og viktig bok som fortjener stor oppmerksomhet. Forhåpentligvis blir den også snart oversatt til norsk, slik at den kan nå et bredt publikum her i landet. Den er viktig for å styrke en helt nødvendig samfunnsdebatt om hvilke forandringer som trengs i en verden der gapet mellom fattige og rike blir stadig større, der demokratiet svekkes på bekostning av selskapenes makt, og der miljøet ødelegges i stor skala.