Verden fredeligere - men ikke Afrika

DET BLIR STADIG

mindre krig i verden. Antallet kriger er nå på det laveste nivået siden 1976, og de mest alvorlige reduseres raskest. Dette gir grunn til forsiktig optimisme. I Afrika er situasjonen likevel både alvorlig og uforandret, og det er heller ikke krigene med de største lidelsene som får størst oppmerksomhet.

Et skjevt mediebilde er opphav til et «dobbelt bedrag»: Vi får inntrykk av at konfliktnivået i verden bare øker, og flere kriger som har betydelige humanitære og regionale konsekvenser forties nærmest.

En ny studie av kriger i 2002 bekrefter at vi går mot en stadig fredeligere verden. I fjor foregikk det 31 kriger i 23 forskjellige land. Dette er3 færre enn året før og det laveste tallet som er målt siden 1976. Det mest gledelige er at det er de alvorligste krigene som minsker mest. Antall kriger med mer enn 1000 drepte pr. år falt fra 11 i 2001 til 5 i 2002. Blant de som ble mindre intense var Afghanistan, Algerie, Angola, Rwanda, Sri Lanka og Tsjetsjenia. Dette gir håp til krigstrøtte sivilbefolkninger.

OPPMERKSOMHETEN

fra internasjonale medier gjenspeiler i liten grad hvor alvorlig en krig er. Mellomstatlige kriger og kriger med vestlig deltakelse får uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Mens de USA-ledete krigene i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003 ble sterkt kritisert for å føre til omfattende humanitære lidelser, er de sivile tapene i disse krigene relativt små, både i en historisk og i en samtidig kontekst. I Afghanistan er det høyeste anslaget for sivile tap på rundt 3600, mens det høyeste anslaget for sivile tap i Irak er på 7900. Med et middels anslag for borgerkrigen i den Demokratiske Republikken Kongo (1998 - 2002) var det like mange ofre hver eneste uke som det var sivile tap i Afghanistan og Irak til sammen.

Kriger utgjør en stor trussel mot menneskers liv og helse, men nøyaktig hvor mange som dør vet vi ikke. Mange borgerkriger, særlig i Afrika, får liten mediedekning. Internasjonal tilstedeværelse er gjerne sparsom og rapporteringen av krigshandlinger og ofre er derfor svært mangelfull. De krigførende partene har gjerne stor interesse av å overdrive eller tilsløre antall ofre. Det er forsiktig anslått at mellom 13 000 og 27 000 mennesker døde som direkte følge av krigshandlinger i verden i 2002. Halvparten av ofrene var afrikanere.

I FLERE ALVORLIGE

kriger er det ikke direkte krigshandlinger som dreper flest. I Kongo er de aller fleste av de mellom 2 og 3 millioner ofrene i perioden 1998- 2002 døde som følge av sykdommer og feilernæring i krigens kjølvann. Bare 10- 15 % er drept i kamphandlinger. Kongo er et alvorlig eksempel på at krig kan føre til at stater kollapser totalt, med den konsekvens at forsyninger av mat og medisiner avskjæres for store befolkningsgrupper.

Mellomstatlige kriger får mest oppmerksomhet i vestlige medier, men slike kriger er nå både sjeldne, kortvarige og relativt lite blodige. I 2002 var krigen mellom India og Pakistan om Kashmir verdens eneste mellomstatlige krig.

Borgerkriger er derimot fortsatt et alvorlig problem. Det er i denne kategorien vi nå finner krigene med de mest omfattende humanitære konsekvensene. Men også her ser vi en sterk, positiv trend: I 1992 var det borgerkrig i ett av fem land i verden, mens det i 2002 var nede i ett av ni.

Den positive trenden er sterkest for Latin-Amerika og Europa. I begge disse regionene er borgerkriger nå nesten helt fraværende, med unntak av Colombia og Tsjetsjenia. Også i Asia har trenden vært positiv, her er andelen land i borgerkrig mer enn halvert siden 1990. Men bildet er sammensatt. Samtidig som borgerkrigen i Sri Lanka følger et positivt spor, har den eskalert i Nepal.Og i Kashmir er situasjonen spent og uavklart. I India og Burma er det krigen om Kashmir og konflikten mellom militærregimet og Aung San Suu Kyi som får all medieoppmerksomhet. Men de færreste er klar over at det i begge land pågår flere andre kriger.

AFRIAK SKILLER

seg klart fra den positive globale utviklingen. I 2002 opplevde nesten hvert fjerde afrikanske land borgerkrig, det samme nivået som gjennom hele 1990-tallet. En ytterligere grunn til bekymring er at i løpet av hele perioden 1990- 2002 opplevde så mange som halvparten av alle afrikanske land borgerkrig. Dette er alvorlig ettersom land som tidligere har opplevd borgerkrighar en sterkt økt risiko for å få det igjen, og fordi krig utgjør et betydelig hinder for økonomisk og sosial utvikling.

Men også i Afrika finnes det enkelte lyspunkter. Viktige steg mot fred ble i 2002 tatt i de krigsherjete landene Angola, Kongo, Somalia og Sudan.

Selv om kamphandlinger og vold har fortsatt i samtlige land i 2003, er muligheten til stede for at fire av de mest alvorlige krigene på kontinentet kan gå mot en avslutning. Det er imidlertid alt for tidlig å ta for gitt at Afrika vil følge etter i den positive globale utviklingen.

I mange land fortsetter volden og kriminaliteten selv om den politiske konflikten formelt bilegges. Mange av de inngåtte fredsavtalene og våpenhvilene er skjøre og trenger betydelig regional og internasjonal støtte for å kunne håndheves. I denne situasjonen er internasjonal oppmerksomhet avgjørende

BORGERKRIGENE

i Afrika er verken uforståelige eller uløselige, men det kreves økt oppmerksomhet og internasjonalt engasjement for at fredsinitiativer skal komme på bordet og følges opp. Paradoksalt nok er det kampen mot terror som kan bli Afrikas redning.

En internasjonal vilje til å gjøre noe med Afrikas krigerer er i ferd med å vokse fram som følge av vestlig bekymring for at krigsområder kan være tilholdssted for terrorgrupper. Denne økte oppmerksomheten og viljen må utnyttes til å skape en langsiktig og målrettet innsats for fred i Afrika. Norge har et godt utgangspunkt for å være en pådriver i denne prosessen.

Dette skyldes ikke minst utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsons engasjement for Afrika, og spesielt hennes innsats for å skape fred i Sudan.

For en oversikt over kriger i 2002 se http://www.prio.no/cwp/ArmedConflict/current/active- conflicts- 2002.pdf.

For mer om forskning på borgerkriger se

http://www.prio.no/cscw