DET BLIR STADIG

mindre krig i verden. Antallet kriger er nå på det laveste nivået siden 1976, og de mest alvorlige reduseres raskest. Dette gir grunn til forsiktig optimisme. I Afrika er situasjonen likevel både alvorlig og uforandret, og det er heller ikke krigene med de største lidelsene som får størst oppmerksomhet.

Et skjevt mediebilde er opphav til et «dobbelt bedrag»: Vi får inntrykk av at konfliktnivået i verden bare øker, og flere kriger som har betydelige humanitære og regionale konsekvenser forties nærmest.

En ny studie av kriger i 2002 bekrefter at vi går mot en stadig fredeligere verden. I fjor foregikk det 31 kriger i 23 forskjellige land. Dette er3 færre enn året før og det laveste tallet som er målt siden 1976. Det mest gledelige er at det er de alvorligste krigene som minsker mest. Antall kriger med mer enn 1000 drepte pr. år falt fra 11 i 2001 til 5 i 2002. Blant de som ble mindre intense var Afghanistan, Algerie, Angola, Rwanda, Sri Lanka og Tsjetsjenia. Dette gir håp til krigstrøtte sivilbefolkninger.

OPPMERKSOMHETEN

fra internasjonale medier gjenspeiler i liten grad hvor alvorlig en krig er. Mellomstatlige kriger og kriger med vestlig deltakelse får uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Mens de USA-ledete krigene i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003 ble sterkt kritisert for å føre til omfattende humanitære lidelser, er de sivile tapene i disse krigene relativt små, både i en historisk og i en samtidig kontekst. I Afghanistan er det høyeste anslaget for sivile tap på rundt 3600, mens det høyeste anslaget for sivile tap i Irak er på 7900. Med et middels anslag for borgerkrigen i den Demokratiske Republikken Kongo (1998 - 2002) var det like mange ofre hver eneste uke som det var sivile tap i Afghanistan og Irak til sammen.