VERDENS BESTE NYHETER: I dag deles 130 000 aviser ut av over 500 frivillige. - Vi skal spre informasjon om framskritt og løsninger som fører verden framover, skriver Beathe Øgård, SAIH, Embla Regine Mathisen, Changemaker og Hege Skarrud fra Spire.
VERDENS BESTE NYHETER: I dag deles 130 000 aviser ut av over 500 frivillige. - Vi skal spre informasjon om framskritt og løsninger som fører verden framover, skriver Beathe Øgård, SAIH, Embla Regine Mathisen, Changemaker og Hege Skarrud fra Spire.Vis mer

Globalt framskritt:

Verden går faktisk bedre enn du tror

Vi må lære oss å sette spørsmålstegn ved det vi leser. «Hvorfor» er vår beste venn når det kommer til å forstå verden og våre tanker om den.

Kommentar

Visste du at 91 prosent av alle unge mellom 15 og 24 år kan lese? Eller at det er 50.000 færre atomvåpen nå enn for 30 år siden? Visste du at Rwanda er det landet i verden med høyest andel kvinner i parlamentet? Eller at Bangladesh var først ute med å forby plastposer?

De aller fleste av oss tar feil når det kommer til relativt lette spørsmål om global utvikling. Vi undervurderer stadig den positive utviklingen som finner sted. Undersøkelser viser at svarene våre baserer seg mer på antakelser enn fakta. Vi lever i ei tid da mange av oss oftere enn ikke tenker: Verden går jo til helvete uansett. Hvorfor er det egentlig sånn når ingen vil at verden ikke skal gå framover?

Et svar er at vi som oftest blir eksponert for hva som går dårlig i verden, framfor hva som går bra. Slik går globale framskritt ofte under radaren og når sjeldent fram til de store medieoverskriftene.

Resultatet av dette er ofte dystert – flere av oss blir nyhetsvegrere, mister troen på framtida og får et feilaktig bilde av verden vi lever i, slik vi for kort tid siden fikk bekreftet i både VG, NRK og Klassekampen. Og hvorfor er det et problem? Dersom vi ikke har korrekt kunnskap om global utvikling er vi heller ikke i stand til å ta riktige økonomiske og politiske beslutninger for at verden kan fortsette å gå framover.

Vi har derfor behov for å omstille hvordan vi konsumerer nyheter på. Når vi hovedsakelig leser om alt som går feil er det lett å bli stressa eller lammet av apati – og rett og slett føle at verden går til helvete.

Kuren mot dette er å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må anerkjenne at det er mye som ikke går slik vi ønsker her i verden, men samtidig få øynene opp for at det er mye som beveger seg i positiv retning. Vi må være bevisste lesere som vet at de positive nyhetene sjeldent får samme oppmerksomhet som krig, krise, konflikt eller kjendiser.

Et annet stalltips er å være nysgjerrig og åpen for ny informasjon livet ut. Verden forandrer seg stadig og kunnskap utdateres – slik skal det være for det er sånn vi utvikler oss!

Fikk du feil svar på forventet global levealder, eller hvor stor andel av verdens befolkning som har tilgang til rent drikkevann, på pubquizen forrige uke? Du kan berolige deg med at du ikke er alene, flesteparten av oss klarte heller ikke å få riktig svar. Men ikke vær fornøyd med det. Spør deg selv hvorfor du kunne ta så grunnleggende feil og hva du kan gjøre for å øke sannsynligheten for å svare riktig neste gang.

I sin bok «Factfullness» foreslår Hans Rosling at en, i likhet med hvordan bilindustrien kaller tilbake en bil dersom man oppdager en produktfeil, kan sende ut et brev når kunnskapen man lærte på skolen og universitetet er utdatert; «Beklager, det vi har lært deg er ikke lenger riktig. Vennligst returner hjernen din for en gratis oppdatering.» Sånn vil vi ha en type etteropplæring i kunnskap som vil hjelpe å drive samfunnet i riktig retning.

Det er på tide å slå et slag for en mer faktabasert tilnærming og for å utstyre oss med verktøy for å kunne konsumere nyheter og gjennomskue dramaet uten å bli stressa eller lammet av følelsen av apati. Vi må kjempe imot fremmedfrykt, nasjonalisme og hat – og for å kunne det må vi ruste oss med oppdatert kunnskap om verden.

Vi må også lære oss å sette spørsmålstegn ved det vi leser og hvorfor vi leser det – «hvorfor» er vår beste venn når det kommer til å forstå verden og våre tanker om den. Vi trenger å lese alle de historiene som gir håp for dagen i dag og framtida, de tingene vi får til sammen.

Slik FNs bærekraftsmål tydelig uttrykker er verdens utfordringer noe vi ikke kan løse på egen hånd og derfor er det viktig at vi samarbeider, slik at vi kan motvirke stresset og apatien som vi blir fôret gjennom daglige dommedagsprofetier.

I år arrangeres Verdens Beste Nyheter for fjerde gang i Norge. Igjen skal vi spre informasjon om noen av de mange framskrittene og løsningene som fører verden framover. Rundt 500 frivillige vil dele ut gratisavisa med positive og konstruktive nyheter om internasjonal utvikling i hele landet, i nesten 50 byer og tettsteder, på kampanjedagen i dag, 7. september.

I årets Verdens Beste Nyheter-avis er det mulig å lese om positive framskritt som skjer globalt – du kan blant annet lese om bokbussen i Kabul som gjør små leseløver flinkere til å lese, om hvordan ananasskall kan erstatte bruk av plast og derfor være med og rydde land, hav og strand. Og at 30 land har blitt ryddet for miner etter at forbudet mot landminer ble vedtatt, noe som gjør landbruk enklere for bønder, lekeplassen tryggere for barn, og skogen tryggere for dyrene som lever der.

Vi håper du leser den, blir inspirert av alle de positive framskrittene og ser at det nytter å arbeide for en bedre verden!

Svarene til den fiktive pubquizen: Forventet global levealder er 73 år, ifølge Verdens helseorganisasjon, og det er 663 millioner mennesker igjen i verden uten tilgang til rent drikkevann, altså så er det 6,5 milliarder mennesker med tilgang til rent drikkevann.