Verden gjennom barns øyne

Et engangskamera er et enkelt fotoapparat i plast, utstyrt med film og ei billig linse. Det har ingen vanskelige innstillinger, og når filmen er oppbrukt, leveres hele kameraet inn for å få filmen framkalt og kopiert.

Fotograf Annelise Jackbo har utstyrt rundt tusen skoleelever fra seks til seksten år med hvert sitt engangskamera, og ungene har tatt nærmere 50000 bilder. Jackbo laget boken «Barns øyne», som viser hvordan barn ser omgivelsene.

Impulser fra tv

Norsk skole er antivisuell. Alt dreier seg om byer i Belgia og dalstråka innafor, liten vekt legges på å utvikle elevenes visuelle evner. Hvordan kan det da ha seg at barn ser omgivelsene fra de mest utrolige - og spennende - synsvinkler?

Sannsynligvis fordi de henter impulser fra blant annet film og fjernsyn. MTV og musikkvideoer har kanskje betydd mer enn formingslæreren for at barn i dag utvikler evne til å uttrykke seg visuelt. At det visuelle bombardementet på fjernsyn også kan ha positive virkninger, vil kanskje overraske mange.

Når barn erstatter netthinnen med film, forteller de historier på sin egen måte og på egne premisser. Her ligger ingen vedtatte føringer på hva som er viktig eller riktig. Som Jackbo skriver i forordet: det merkes fort når voksne har «vært bortpå». Hun har satt bare to betingelser for de unge fotografene: De måtte selv ta alle bildene på filmen, og ingen voksne fikk bestemme. Foruten bok vil et utvalg av bildene bli utstilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnas egne ord

Prosjektet har åpenbart vært en tankevekker også for prosjektlederen. Vi skjønner at barnas evne til å fortelle gjennom bilder har imponert også henne - den voksne, profesjonelle fotografen. Klokt nok overlater hun etter et par sider ordet til barna. Det er bare deres bilder og deres egne ord som fyller sidene.

Barna forteller om seg selv i sin tid. Her er mobiltelefoner, smugrøyking i skolegården, Nintendo og dataskjermer - og far i kista som står plassert i gangen. På et annet bilde sitter far sammen med familien ved kjøkkenbordet, det siste bildet før han døde. «Jeg hadde ønsket at han hadde vært mer i sentrum av bildet,» skriver 13 år gamle Eskil.

Mor og far er tema i mange bilder. En 14-åring har fotografert de to sittende i stua. «Foreldrene mine før de flytter fra hverandre,» står det i bildeteksten. En 12-åring har fotografert foreldrenes skilmissepapirer på stuebordet.

Kunstnerisk åre

Foruten bilder som viser hvordan unger har det, har flere av bildene åpenbare kunstneriske og kreative kvaliteter. Tilfeldigheter? Jeg vet ikke, men blant 50000 bilder kan det selvfølgelig være ren slump. Jeg tror ikke det. Bildene vitner om bevisste valg av vinkler og utsnitt. Jeg tror vi ser ikke bare en, men flere kunstneriske årer.