Verden i Norge

Hvilke politiske grep må til for å synliggjøre det flerkulturelle Norge?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET PÅGÅR en heftig kulturdebatt i media for tiden. Det er en viktig debatt, både ut fra et overordnet kultur-og kunstpolitisk perspektiv og i forhold til hvordan vi konkret og praktisk skal håndtere de store spørsmålene knyttet til det kulturelle mangfoldet vi etter hvert er blitt en del av. Oppsummert kan noen av problemstillingene formuleres slik: hvilke politiske grep må til for å synliggjøre det flerkulturelle Norge? Hvordan trekke et grensesnitt innenfor det flerkulturelle feltet mellom det autonome kunstperspektivet og en instrumentell tenkemåte? Kan kvotering være et virkemiddel for å synliggjøre de marginaliserte?

DE FLESTE som har deltatt i debatten er enige om at kunsten har sin egenverdi gjennom den estetikk og det meningsunivers den til enhver tid forfekter. Personlig har jeg aldri hørt verken kulturministre eller andre beslutningstakere påstå noe annet. At kunsten gjennom å ytre seg også kan gi oss større erkjennelse og dypere innsikt i livets mange spørsmål, er i alle fall jeg blitt overbevist om etter flere år som kunstner og kulturaktør. Derfor blir det også logisk å tenke kunst-og kulturpolitikk langs to linjer: en selvsagt anerkjennelse av at kunsten må insistere på å målbære den enkelte kunstners verdensbilde gjennom mørke, lyse, skremmende, farlige og vakre historier og bilder. Og samtidig dette: at kunst på sitt beste kan kommunisere en livserfaring og en livsanskuelse som makter å berøre våre liv og bevege våre grenser. Da har vi minst en viktig utfordring i den kulturpolitikken som skal utmeisles for den globale og flerkulturelle tidsalder: hvordan skal vi kunne utvide vårt kulturelle perspektiv? Hva slags virkemidler har vi for å kunne slå noen kiler inn i et kunstliv som stort sett bygger på et vestlig, eurosentrisk og nokså ekskluderende kunstsyn?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer