Debatt: Forskning

Verden trenger åpen forskning

Mye av den fremste forskningen som finnes i verden er finansiert av skattepenger, men likevel ikke offentlig tilgjengelig.

KUNNSKAP MÅ DELES: - Kunnskap er makt, og den kunnskapen det offentlige betaler for skal tilfalle oss alle, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
KUNNSKAP MÅ DELES: - Kunnskap er makt, og den kunnskapen det offentlige betaler for skal tilfalle oss alle, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget. Foto: Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Forrige uke gransket verden sin globale innsats for en bærekraftig utvikling. Jeg deltok i New York, og utgangspunktet for møtet var alvorlig. Vi er ikke er i rute for å nå de 17 bærekraftsmålene. FNs klimapanel og FNs naturpanel kommer også med dystre budskap. De fleste av verdens ledere og fagfolk er enige om at handling er nødvendig.

I arbeidet vi har foran oss i klimakampen og for å redusere ulikhet er det få lavthengende frukter. Forskning og utvikling er viktige deler av svaret på hvordan bærekraftsmålene skal nås. For meg viser dette med all tydelighet at gode universiteter og høgskoler er avgjørende for den globale samfunnsutviklingen. I tillegg viser det hvor viktig det er at resultatene av forskning er tilgjengelig for alle.

Da er det to ting som bekymrer meg. Det ene er at kunnskapen særlig om klimaendringene møtes med skepsis i deler av befolkningen, og at forskningens troverdighet trekkes i tvil.

Det andre er at mange som har vilje til å bidra med løsninger, ikke har tilgang til den kunnskapen som trengs. Derfor må kunnskapen tilgjengliggjøres. Den må popularises, og formidles på en forståelig måte. Og derfor er det uholdbart at en skattkiste av offentlig betalt forskning ligger utilgjengelig bak dyre betalingsmurer.

Vi har forsøkt å ta tak i de tiltakene som er forholdsvis enkle og kostnadsfrie – både økonomisk og menneskelig. For å få til endringer fremover gjenstår det derfor et nitid arbeid og store utfordringer. I en situasjon hvor vi trenger all den hjelpen vi kan få, er det et stort paradoks at mye av den fremste forskningen som finnes i verden er finansiert av skattepenger, men likevel ikke offentlig tilgjengelig. Det mener jeg både er udemokratisk og på tvers av forskningens tankegang. Det handler om at kunnskap er makt og at den kunnskapen det offentlige betaler for skal tilfalle oss alle.

Den mest oppdaterte kunnskapen skal være tilgjengelig for læreren som skal undervise kommende generasjoner, legen som skal utføre operasjoner eller næringslivet som står foran store omstillinger. Den skal være tilgjengelig for forskere verden over slik at de kan bygge videre på det andre har startet. Åpen tilgang vil bidra til å styrke vitenskapen ved at funn deles raskere og at det blir lettere for forskere å kontrollere andres resultater og påstander i åpne kilder.

I mange år har politikere og forskere snakket varmt om åpen tilgang til forskningsresultater. Men det har blitt mest prat. I fjor høst skjedde det endelig noe. En rekke forskningsfinansiører i flere land, blant annet Norges forskningsråd og det europeiske forskningsrådet, gikk sammen for å gjøre noe med forlagenes markedsmakt. Det som blir kalt Plan S har siden den gang vokst til å bli et viktig initiativ for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning. Plan S innebærer at fra 2021 må alle vitenskapelige publikasjoner med resultater av forskning som er finansiert av Plan S-finansiører gjøres umiddelbart tilgjengelige for alle fra dag én.

Overgangen som Plan S krever vil ikke være problemfri, og det finnes praktiske utfordringer som må løses, men jeg mener arbeidet allerede har bidratt til noe av det største som har skjedd innen forskningssektoren på lang tid.

Her hjemme har Norge så langt inngått avtaler med to av de største forlagene, Wiley og Elsevier, som oppfyller kravene i Plan S om åpen tilgang. Dette hadde aldri skjedd uten Plan S og det presset som så mange land har stilt seg bak. Faktisk er avtalen med Elsevier så oppsiktsvekkende at Financial Times omtalte den i positive ordelag, og EUs sjeføkonom Tommaso Valetti tvitret tilsynelatende imponert: «Don’t mess up with the Vikings».

Men vi er ikke i mål ennå. Plan S trenger drahjelp fra enda flere finansiører i enda flere land for å virkelig kunne kalles en suksess.

Helt konkret kan Plan S bidra til å sikre allmenn tilgang til informasjon, som er et av delmålene til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet. Enda viktigere er det løftet nesten alle de 17 bærekraftsmålene vil kunne få av åpen forskning. Åpen tilgang til forskningsresultater er ikke lett å få til, men det er kanskje et av de enkelttiltakene som vil kaste mest av seg.

Nå har vi et momentum. Det må vi bruke til å sikre verden tilgang til den forskningen som vi i felleskap over skatteseddelen bidrar til. Noe annet har vi ikke råd til hvis vi skal greie å oppfylle våre egne bærekraftsmål. Og det haster.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.