Verden trenger ikke nye murer

I NOVEMBER 1989

var en hel verden vitne til Berlinmurens fall. Endelig kunne vi håpe på at murenes tid var forbi. Murer skaper bare ufred mellom mennesker.

Men murenes tid er dessverre ikke forbi. Det siste året har israelske myndigheter bygget et nesten 20 mil langt sammenhengende «sikkerhetsgjerde» inne på okkupert palestinsk område. «Gjerdet» er en sinnrik blanding av betongmur og elektrisk gjerde, som på sitt høyeste er åtte meter. Hvis alle planene om utvidelse av muren blir satt i verk, vil den til slutt ha en lengde på 70 mil, tilsvarende distansen Oslo- Steinkjer. Allerede i dag er lengden tilsvarende Oslo- Lillehammer.

For Norsk Folkehjelp er det sterkt urovekkende at denne saken foreløpig har fått liten oppmerksomhet blant norske politikere.

PALESTINSKE OG

israelske menneskerettighetsorganisasjoner advarer nå om at halvparten av Vestbredden vil bli annektert av Israel hvis muren blir fullført etter planene. Allerede i den første byggefasen har 67 palestinske landsbyer mistet sin jord. Muren går langt inn på Vestbredden og ikke langs grensen til Israel. 870000 palestinere er blitt direkte skadelidende.

Muren er blitt tatt opp både i FNs sikkerhetsråd og 21. oktober i FNs generalforsamling. Med unntak av Israel, USA, Mikronesia og Marshall-øyene stemte et samlet internasjonalt samfunn for at byggingen må stoppes og at det som allerede er bygget, må «reverseres».

La oss forsøke å forestille oss hvordan vi ville reagert på følgende: Svenske myndigheter vil bygge en mur langs grensen mot Norge. Svenskene bygger så en åtte meter høy mur som ikke går langs grensen, men i ring rundt Halden og Fredrikstad. Deretter begynner de å bygge et elektrisk gjerde. Heller ikke dette legges langs grensen, men opp Østerdalen og tvers over tunet til en rekke store gårder. De norske bøndene mister jord og vann, de protesterer og raser, men ingen vil høre på dem.

DEN ISRAELSKE

regjeringen hevder at murens geografiske plassering er bestemt ut fra sikkerhetsmessige hensyn, og avviser at den er et uttrykk for hvor Israel ønsker at de endelige grensene skal gå. Hensikten med gjerdet er altså å skape trygghet for Israels innbyggere, ikke å tegne politiske grenser. Et argument som går igjen er at «gode gjerder skaper gode naboer».

John Dugard er professor i internasjonal lov og rapportør for FNs Høykommissær for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene. I International Herald Tribune (2. august) skriver han at Israels argument om at muren utelukkende blir bygget av sikkerhetsårsaker uten bakenforliggende motiver, ikke er basert på fakta. «Det vi nå er vitne til på Vestbredden, er en territoriell annektering forkledd som sikkerhet,» skriver han.

Norsk Folkehjelp er sterkt bekymret for at murens hovedhensikt er å befeste Israels ulovlige okkupasjon og annektere palestinsk jord som havner vest for muren. Israelske myndigheter vil ikke skape fredfulle nabolag for sine innbyggere ved å forårsake grove overgrep mot sine palestinske naboer. Israelske sikkerhetsinstallasjoner må i tilfelle bygges på israelsk jord.

PALESTINERNE

som rammes av byggingen betaler en høy pris. Etter den første fasen av muren er 13 palestinske landsbyer med en befolkning på 11500 helt isolert. I neste fase, allerede godkjent av det israelske kabinettet 1. oktober, vil 42 landsbyer med 102000 innbyggere bli isolert i enklaver. De blir både innestengt og utestengt, de få som har arbeid der, vil ikke lenger ha noen mulighet til å nå fram til jobben. Skolebarn hindres i å gå på skolen. Hele 121000 mål jord ligger isolert mellom muren og den grønne linjen (grensene fra 1949), 80000 av dem er dyrket jordbruksmark.

Muren bygges over et grunnvannsbasseng, og Israel får dermed kontroll over viktige vannkilder med vann som kan pumpes til Israel, der jordbruket lider under alvorlig vannmangel. På palestinsk jord er 36 grunnvannsbrønner allerede konfiskert, mens 14 nye brønner står i fare for å bli jevnet med jorda av israelske bulldosere. Palestinske hydrologer har dokumentert at murens plassering på den nordlige Vestbredden følger nesten nøyaktig grensene for Det vestlige grunnvannsbassenget. På dette grunnlaget mener de at murens geografiske rute ikke er basert på sikkerhet, men en nøyaktig kalkulering av hvordan man få tilgang på og annektere nye vannkilder.

BORGERMESTEREN

i landsbyen Jayous på Vestbredden eide 960 oliventrær, noen nesten 500 år gamle. Nå er bare 50 trær igjen etter den israelske landkonfiskeringen. Her fikk landsbybeboerne høre om byggeplanene i internasjonale medier i april 2002. Noen måneder etter fant bøndene flygeblader på trærne med beskjed fra israelske militærmyndigheter om at området vil bli konfiskert. Bøndene forsøkte å protestere, men fikk avslag. Ytterst få får kompensasjon for tapt jord, og for de palestinske bøndene er dette regelrett tyveri.

Palestinerne ber om internasjonal beskyttelse mot de israelske militære angrepene som er blitt dagligliv i de palestinske områdene. Befolkningen blir kollektivt avstraffet. Den israelske politikken i de palestinske områdene har nå gått så langt at til og med enkelte militære ledere kritiserer sin egen regjering for at tiltakene er for strenge. Den israelske hærsjefen Moshe Yaálon er ikke kjent for noen myk linje overfor palestinerne, men mener nå at Israel opptrer i strid med sine egne interesser. Ifølge The Guardian mener han at dette øker hatet mot Israel og styrker terrororganisasjonene.

ISRAEL HAR

har verdens eneste supermakt, USA, som fast giver og støttespiller. USA har nedlagt veto i FNs Sikkerhetsråd mot en resolusjon mot bygging av muren. I FNs Generalforsamling stemte Norge tidligere i høst for en umiddelbar stans i videre bygging av muren og for riving av det som allerede er bygget. 8. desember stemte Norge derimot avholdende på et forslag om å be Den internasjonale domstolen i Haag vurdere om den israelske muren på palestinsk område er lovlig.

Dessverre er det lite som tyder på at det er lett å få Israel og USA i tale om en annen politikk med deres nåværende regjeringer.

Likevel må norske myndigheter forfølge dette spørsmålet overfor israelske og amerikanske politikere i alle de fora der det er mulig. Norsk Folkehjelps syn er at bare et sterkt nok internasjonalt press kan sette en stopper for at Israel fortsetter å mure palestinerne inne.