Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Verden vil ha Molvær

Debutalbumet «Khmer» gjorde Nils Petter Molvær (38) til stjerne i samme univers som Jan Garbarek og Terje Rypdal. Nå vil «alle» ha ham, og nå vil David Sylvian fra 80-tallsbandet Japan ha ham med på verdensturné.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og om kort tid deler han scene med Lauryn Hill, Fat Boy Slim og Massive Attack på Drumfestivalen i Haag. - Jeg har ikke undertegnet kontrakten, men det skal være i orden.

Nils Petter Molvær har lenge hatt et solid navn innenfor elektronisk samtidsjazz. «Khmer» fra 1997 åpnet nye dører like elegant som Olsenbanden fikser en gammel Frantz Jæger.

- Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tid til alt, sier Molvær om sitt luksusproblem.

Råere

I år skal han lage musikk til en italiensk ballett, komponere for kulturbyen Bergen 2000, turnere i USA og Europa, lage filmmusikk og spille inn plate.

Og får han tid, blir det også verdensturné med David Sylvian - han bak 80-tallets Japan.

Sylvian har utsatt turneen i håp om bl.a. å få med Molvær.

Hjemme på Grünerløkka i et åtte kvadratmeter stort gutterom sitter han og komponerer og programmerer. Dagbladet har hørt skisser som danner utgangspunkt for oppfølgeren til «Khmer». Det låter rått tilhogd, grovere og mer elektronisk, noe Molvær mener er riktig observert.

Tenker film

- Jeg tenker film og gjør mange opptak. I studio blir det mye klipping og liming, før Mannfred Eicher (guru i plateselskapet ECM, red. anm) kommer inn mot slutten.

- Det er både fascinerende og farlig å komponere elektronisk. PC-en må ikke ta overhånd.

Motsetninger som duvende ambient lyd og jagende rytmer er eksempler på ytterpunkter som Molvær leker med. Målet er å finne en organisk utgang på en musikalsk kombinasjon av mennesker & maskiner.

Molvær bruker ikke Gule Sider når han trenger folk. Hans faste band betyr mye for utviklingen av musikken. For ham er det den røde tråden.

- Improvisasjon, frihet og rom er en nødvendighet.

Det er ikke ofte man hører at lyd- og lysteknikerne blir omtalt som bandmedlemmer, men det gjør Molvær, som ramser dem opp: Eivind Aarset, Audun Erlien, Per Lindvall, Rune Arnesen, Pål «Strangefruit» Nyhus og teknikerne Sven Persson, Frode Røe og Tord Knudsen.

- Men du spiller jo egentlig trompet. Du er ikke redd den drukner i bits'n'bytes?

- Jeg er en slags vokalist som bruker trompet, både som soloinstrument og til å lage harmoniske strukturer.

Bob Dylan og I

Molvær var tidlig ute med å bryte ned og transformere trompeten elektronisk. Derfor snakker han om lyd og lukt og farger når han beskriver musikken.

- Det er helt klart slektskap mellom Rypdal, Garbarek og yngre improvisjasjonsmusikere - meg inkludert.

Molvær blir inspiret av alt fra datteren Vilde (3), å høre dj-ene TeeBee og Klute på Blå eller få så øra flagrer av Rage Against The Machine og Red Hot Chili Peppers.

- Jeg liker også energien i Black Metal og punk.

«Khmer» har så langt solgt 15000 i Norge, og 50000 i utlandet. Plata har gitt ham flere priser, bl.a. den tyske kritikerprisen - som ble utdelt til tre andre: Bob Dylan, Ry Cooder og Ornette Coleman.

Ingen skal si at Nils Petter Molvær ikke er i godt selskap.

FRAMOVER: - Jeg er nysgjerrig. Forhåpentligvis fører det meg framover, sier Molvær.