Verdens beste damer

Det er jentene som gjør det best for Norge i Sydney. Og det er jentene som blir de største stjernene i dette OL. Hvorfor det?

SYDNEY: Da Dagny Mellgren laget Golden Goal 11 minutter og 11 sekunder ut i første ekstraomgang, skrev hun fotballhistorie med gullskrift. - Vi er verdens beste damer, sang de norske jentene etter kampen og USAs trener, April Heinrichs, sa: - Vi har dyp respekt for Norge, deres historie og tradisjon. De var våre forbilder for ti år siden. Det var raust sagt av en slagen kvinne, men typisk for den lagånd som preger kvinnefotballen. Der er det fortsatt ærligheten som rår. Om tapet? - Vi gikk av banen med tårer, men vi må lære å tape for å bli bedre. Vi spilte vår beste kamp i turneringen. Derfor er de noen praktfulle idrettsutøvere. USAs hjerte og sjel står bak dem. De er gode rollemodeller. Sa April Heinrichs. Og vakrere kan det vel ikke sies i nederlagets stund. Det norske laget kom ikke til finalen på grunn av glimrende spill, men de spilte sin beste kamp når det gjaldt som mest. USAs spillere er teknisk bedre og hurtigere og sverger til mest mulig ballbesittelse og gjennombrudd langs bakken. Norge spiller på det de kan best, defensiv trygghet, god organisering og høy aggressivitet. I går ble de rundspilt i det meste av førsteomgangen, men kom sterkere etter hvert og var best etter ordinær tid. Hvis du spør trener Per-Mathias Høgmo om suksessformelen, vil han trolig svare: Disiplin. Mental styrke. Vinnervilje. Jentene har vist en utrolig god disiplin i forhold til taktisk opplegg. De er mentalt tøffe i forhold til motstanderne og de gir aldri opp, fordi de vil vinne og nå den målsettingen de satte seg i februar: gull i Sydney. Det er ikke tilfeldig at det er jentene våre som gjør det best i disse sommerlekene. Norge tok 25 medaljer under OL på Lillehammer, men bare tre av dem av kvinnelige utøvere. Under ti prosent av lederne var kvinner. Derfor bestemte Olympiatoppen seg for et nytt mål: Norske jenter skulle ta ti medaljer under OL i Nagano og i Sydney. Og kvinneandelen blant ledere og trenere skulle økes til 20 prosent. Året etter ble Olympiatoppens Kvinneprosjekt etablert, under ledelse av den tidligere langrennsjenta Marit Myrmæl. - Hvis vi klarer fire medaljer her i Sydney, har vi nådd alle mål og derfor vil prosjektet avsluttes med en stor internasjonal konferanse på Lillehammer i mai neste år, forteller Marit Myrmæl. Kvinneprosjektet er delt inn i en rekke delprosjekter, som f.eks. utvikling av topputøvere, lederutvikling, forskning og foreldrerollen. Derfor var det også en seier for Olympiatoppen da ettbarnsmamma Kjersti Tysse Plätzer gikk seg inn til sølvmedalje under gårsdagens dramatiske 20 km kappgang. Hun kom i fokus med sin idrettsglede, men også fordi hun kapret sølvet da Australias Jane Saville ble stoppet av rødt skilt bare 200 meter før hun skulle ta imot hyllesten fra 110 000 tilskuere.

  • Lekene i Sydney er det endelige gjennombruddet for kvinnelige utøvere. Det startet med åpningsseremonien da OL-flammen ble tent av Australias desidert mest populære utøver, Cathy Freeman. Det var en triumf for aboriginene, men like mye en seier for likestilling i idretten. At hun klarte å stå imot det kolossale presset om også å vinne kvinnenes 400-meter, har gjort Cathy til nasjonalhelt. Da det første OL ble arrangert i Aten i 1896, var det forbudt for kvinner å delta. Likevel blir det sagt at to kvinner løp fra Marathon til Aten utenfor konkurranse for å vise at de klarte distansen. Bare fire år seinere fikk kvinner delta, selv om OLs grunnlegger, Pierre de Coubertin, så seint som i 1912 erklærte at kvinner reduserte verdien av OL hvis de ikke bare nøyde seg med å applaudere mennene, men også deltok.
  • Siden lekene i Moskva i 1980 er antall kvinner doblet. Av 11084 utøvere i Sydney er 38,3 prosent kvinner, en økning på fire prosent fra Atlanta. Målet er over 50 prosent i 2004. I dag er Marion Jones et større idol enn Maurice Greene , selv om hun har en ektemann som har gjort sitt ytterste for å ødelegge hennes status. C.J. Hunter er en vandrende testosteronbombe som svekker beundringen for mannlige utøvere. En viktig grunn til at australske medier nå skriver om «The Dames' Games», er også at publikum og TV her er opptatt av andre idretter enn de kommersielt største i f.eks. Europa. De australske kvinnene i vannpolo har fått heltestatus fordi de slo USA med ett mål i siste sekund og på TV-kanalene fokuseres det like mye på landets kvinnelige medaljevinnere i svømming, basket, judo, taekwondo og triatlon. Slik blir OL stort, mange vil si for stort, og svært ulikt når det gjelder medieformidling fra land til land. Hver nasjon fokuserer på sine favoritter. Derfor er vi mest opptatt av fotballjentene og håndballjentene i dag, men Trine Hattestad i morgen. En viktig mediefaktor i OL er den kommersielle reklamens interesse for kvinnelige utøvere. I Sydney er lekene en heidundrende økonomisk suksess fordi OL er en familiebegivenhet. Folk i alle aldrer strømmer til den olympiske parken og derfor må også markedet speile den samme bredden. Mange av oss husker Jentut'n fra OL i Grenoble. Men seinere har vi hatt Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, som begge har hatt en enorm betydning for utviklingen av norsk kvinneidrett. Også de politiske beslutningene for likestilling som bl.a. Gro Harlem Brundtland har stått bak, ligger som et fundament i Olympiatoppens Kvinneprosjekt. Men i dag er det fotballjentene som skal hylles. Denne seieren trengte Norge i OL. Og når jeg ser generalsekretær Karen Espelund i Fotballforbundet og prinsesse Märtha veive og rope med norske flagg på ærestribunen, så er også det uttrykk for at dette var jentenes kveld.