Verdens beste kubanere

«Buena Vista Social Club» lar oss møte verdens mest livgivende gamlinger, kubanske musikere som formidler sitt lands puls og sjel med dirrende innlevelse. Anført av en amerikaner med gitar: Ry Cooder.

Prosjektet ligger i hendene på Wim Wenders, som har fulgt Cooder på hans andre reise til Cuba etter at han i 1997 dro dit for å spille inn en plate med de en gang legendariske musikantene. De er nå i 70-, 80- og 90-åra, flere av dem hadde ikke rørt et instrument på evigheter inntil Cooder kom på banen. Bare det å finne fram til klubben de en gang spilte på, Buena Vista Social Club, viser seg i denne dokumentaren å være litt av en oppgave.

Musikk og skjebner

Ikke bare er dette en musikalsk opplevelse av ypperste klasse og av mangfoldig karakter - sjangervariert og stemningsrik fra det sprudlende til det melankolske. Det ligger dessuten en historie i hver enkelt av personene vi møter. Og den som måtte ha lyst til å gi opp, burde kikke ekstra godt på 90-åringen Compay Segundo og notere seg hans suppeoppskrift - garantert å gi evig ungdom. En herre som for øvrig ikke er fremmed for tanken på å bli far nok en gang.

På gata

Han er av de mer fargerike i filmen, ikke alle interesserer like mye, men Wenders presenterer skjebner som definitivt fortjener å bli kjent. For eksempel endte én opp på gata etter å ha vært en av Cubas mest populære artister. Her synger og spiller de igjen, om håp, kjærlighet og begjær.

Akkurat her er det all grunn til å røpe slutten, kubanernes storøyde møte med Manhattan og en overstadig konsert i New York. Virkelig rørende og hjertevarmt.