FLYKTNINGKRISE: Ai Weiweis installasjon gjenskaper bildekk brukt som livbøyer av flyktninger som krysser Middelhavet. Rommet er tapetsert med ikoniske friser som viser flyktningenes livssituasjon. Foto: Christian Øen
FLYKTNINGKRISE: Ai Weiweis installasjon gjenskaper bildekk brukt som livbøyer av flyktninger som krysser Middelhavet. Rommet er tapetsert med ikoniske friser som viser flyktningenes livssituasjon. Foto: Christian ØenVis mer

Verdens hotteste samtidskunst kommer fra Kina

 Det er lett å skjønne hvorfor kinesisk kunst er blant de hotteste investeringsobjektene på det internasjonale kunstmarkedet.

Kommentar

Denne sommeren er «hetebølgen» også kommet til Norge. Utstillingen «Chinese Summer» på Astrup Fearnley Museet i Oslo er en god temperaturmåler på hva som rører seg i kinesisk samtidskunst akkurat nå. Det snakkes om de første «postmaoistiske barna» blant kunstnerne; en generasjon av kunstnere som er bereist og som er fortrolig med både østlig og vestlig kunsthistorie.

TRADISJONER: Xu Zhens collage har tittelen "Fryktinngytende tiger løper gjennom dalen". Foto: Inger Bentzrud
TRADISJONER: Xu Zhens collage har tittelen "Fryktinngytende tiger løper gjennom dalen". Foto: Inger Bentzrud Vis mer

For et drøyt tiår siden brukte ekspertene ordet «hype» om kinesisk samtidskunst. Markedet kokte. Ifølge offisielle tall solgte de etablerte auksjonshusene arbeider av de 30 mest kjente kinesiske kunstnerne for til sammen 420 millioner dollar i 2006 og 2007. Det var vestlige oppkjøpere som hadde en uhemmet appetitt på kinesisk poprevolusjonær kunst, også kalt «kynisk realisme» eller «post-Tiananmen-skolen».

COLOSSEUM: Huang Yong Pings versjon av Romas Colosseum er laget av terrakotta, jord og planter. Foto: Christian Øen
COLOSSEUM: Huang Yong Pings versjon av Romas Colosseum er laget av terrakotta, jord og planter. Foto: Christian Øen Vis mer

Kunstmarkedet i Kina har endret seg i samme hurtigtogsfart som økonomien i landet. Det sies at det tidlig på 1990-tallet fantes én samler av samtidskunst i Folkerepublikken. I dag regner man med at finnes over 10000 kinesiske kunstsamlere. Har det gjort noe med kunsten? Det som slår en ved «Chinese Summer» er først og fremst mangfoldet av uttrykk. Astrup Fearnley Museet har bygget opp en omfattende kinesisk samling i løpet av de siste 15 åra. Her er tre generasjoner representert; fra de anerkjente pionerene Ai Weiwei (f. 1957) og Huang Yong Ping (f. 1954) til yngre videokunstnere født på 1970- og 80-tallet. Inntrykket av frodig historiefortelling er gjennomgående. Leflingen med symboler fra Kulturrevolusjonen, beregnet på et vestlig publikum, er ikke lenger påtrengende. Men kunstscenen i Kina er alt annet enn tannløs. Sensurregimet fungerer ikke like strengt på det visuelle feltet som overfor film og litteratur.

HISTORISK: Zhou Zixis oljemaleri har tittelen "Kina 1946-1949, Gerilja". Foto: Inger Bentzrud
HISTORISK: Zhou Zixis oljemaleri har tittelen "Kina 1946-1949, Gerilja". Foto: Inger Bentzrud Vis mer

Ai Weiwei, som kanskje er det største verdensnavnet, bedriver politisk kunst som ikke utelukkende har brodd mot Kina. De siste åra har han tilbrakt lange perioder på Lesbos’ strender for å dokumentere flyktningkrisa. Redningsvester og livbøyer er blitt materiale til installasjoner. På museet i Oslo er et helt rom tapetsert med bilderekker som gir assosiasjoner til både historiske friser og moderne tegneserier. Motivene er krig, flukt, ruiner, reiser over havet, flyktningleirer. Livbøyene er gjenskapt i marmor. Effekten er slående.

Vekslingen mellom politisk alvor og leken estetikk går igjen i flere av de utstilte arbeidene. Huang Yong Pings terrakottamodell av Colosseum i Roma er en slående vakker påminnelse om makt og forfall. Og som alt på utstillingen, sett med et umiskjennelig østlig blikk.