I går lanserte det internasjonale Naturpanelet (IPBES) en omfattende rapport om det globale biomangfoldet. I tre år har 550 forskere gått gjennom over 10 000 vitenskapelige artikler på feltet. Konklusjonen er dyster. Forringelse av landområder rammer over tre milliarder mennesker. Og flere skal det bli. Ifølge rapporten truer tapet av biomangfold blant annet økonomien, matsikkerhet, og livskvalitet for hele menneskeheten. Selv ikke her på skjæret skånes vi for de ødeleggende konsekvensene.
Rapporten slår fast noe vi lenge har visst: Menneskeheten er i ferd med å utrydde store deler av livet på jorda. Fra Ammerud til Amazonas – artsdøden i det tjueførste århundre omtales som den sjette masseutryddelsen. Syndebukken er blant annet globalisering, avskoging, og jordbruk. Og klimaendringene som følger av enorme co²-utslipp, så klart.
Fellesnevneren er massiv menneskelig inngripen, i raskt tempo, som etterlater hele økosystemer med insekter, planter, amfibier og dyr sjanseløse. Det i grunnen åpenbart. En regnskog, urskog eller våtmark som har brukt millioner av år på å utvikle og stabilisere seg, har laber omstillingsevne. Fjerner man en eller to av byggeklossene, kollapser hele strukturen. Det får ringvirkninger langt utover eget nærområde.
På sikt går menneskeheten samme skjebne i møte. Sluttspillet på en planet der stadig flere arter dør ut, er ikke at en av dem blir stående igjen alene. Uten biomangfoldet, ryker også vårt eget livsgrunnlag. Alle planetens arter lever i et avhengighetsforhold. Ingen teknologisk utvikling kan fri oss fra det. Som Frode Ødegård, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier til Dagbladet: «Hvis man sammenlikner vår vekstkurve med hvilken som helst annen art som har vokst slik, så ender det med bare en ting og det er kollaps. Det vil vi også oppleve om ikke så mange generasjoner.»
Men det er ikke for sent å snu. Økosystemer kan la seg reparere og redde, men det koster. Vi gjør derfor klokt i å følge en av rapportens hovedkonklusjoner: Vi må verne områder før vi ødelegger dem, framfor forsøke å fikse dem etterpå. Ikke bare er det billigere for oss og bedre for naturen, det er også en vinnende strategi for å unngå en tilstand ingen kan leve med. Dersom bærekraften skal gjenopprettes, må vi på et eller annet tidspunkt legge om kursen.
Denne avisa har lenge ytret stor bekymring for de globale klimaendringene. For hvert desimal temperaturen stiger, øker faren for både kjente og ukjente ødeleggelser. Naturpanelets rapport legger ytterligere en sten til byrden, og er en viktig påminnelse om at den eneste veien framover er mot nullutslipp, og en langt bedre naturforvaltning.
