I går lanserte det internasjonale Naturpanelet (IPBES) en omfattende rapport om det globale biomangfoldet. I tre år har 550 forskere gått gjennom over 10 000 vitenskapelige artikler på feltet. Konklusjonen er dyster. Forringelse av landområder rammer over tre milliarder mennesker. Og flere skal det bli. Ifølge rapporten truer tapet av biomangfold blant annet økonomien, matsikkerhet, og livskvalitet for hele menneskeheten. Selv ikke her på skjæret skånes vi for de ødeleggende konsekvensene.

Rapporten slår fast noe vi lenge har visst: Menneskeheten er i ferd med å utrydde store deler av livet på jorda. Fra Ammerud til Amazonas – artsdøden i det tjueførste århundre omtales som den sjette masseutryddelsen. Syndebukken er blant annet globalisering, avskoging, og jordbruk. Og klimaendringene som følger av enorme co²-utslipp, så klart.

Fellesnevneren er massiv menneskelig inngripen, i raskt tempo, som etterlater hele økosystemer med insekter, planter, amfibier og dyr sjanseløse. Det i grunnen åpenbart. En regnskog, urskog eller våtmark som har brukt millioner av år på å utvikle og stabilisere seg, har laber omstillingsevne. Fjerner man en eller to av byggeklossene, kollapser hele strukturen. Det får ringvirkninger langt utover eget nærområde.