SEIERHERREN:  President Vladimir Putin kom tilbake i 2013 uten noen nye ideer, men har i løpet av 2013 skaffet seg et program. Han står nå fram som sin tids fremste konservative, den som har et politisk alternativ til det politisk korrekte Vesten. Foto: AP / NTB Scanpix
SEIERHERREN: President Vladimir Putin kom tilbake i 2013 uten noen nye ideer, men har i løpet av 2013 skaffet seg et program. Han står nå fram som sin tids fremste konservative, den som har et politisk alternativ til det politisk korrekte Vesten. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Verdens mektigste

Vladimir Putin er årets navn i internasjonal politikk. Han slår knockout på sine motstandere, selv om han bokser langt over sin vektklasse.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Språklig og etymologisk sier det seg på en måte selv, at Vladimir Vladimirovitsj Putin skulle komme langt. For navnet Vladimir kommer fra volod, som betyr å herske, og mir kan bety enten fred eller verden. Vladimir, som altså også er sønn av Vladimir, skulle dermed ha de aller beste forutsetningene for å beherske verden rundt seg.

2013 HAR VÆRT et slikt år for den russiske presidenten, til tross for at terroren som nå ryster landet også rammer Putin selv. I hele sommer sto Vladimir Putin imot et sterkt amerikansk press om å utlevere varsleren Edward Snowden. I stedet valgte han å gi mannen som oppfattes som en helt i store deler av både EU og Latin-Amerika, politisk asyl, og viste president Barack Obama fingeren. På G8-møtet i Belfast i juni var Putin igjen skyteskive for Obama, som forlangte at Putin skulle være med på å fordømme Syrias president Bashar Assad og øke presset for å få ham til å gå av. I stedet sto Putin støtt bak Assad, og på det neste G8-møtet i St. Petersburg i september var det klart at Obama ville bombe Assad på grunn av bruk av kjemiske våpen. Men i stedet for bombing var det Putin som ble redningsmannen med sitt forslag om å fjerne alle Syrias kjemiske våpen. Putin hadde ikke bare spilt Obama ut over sidelinja med en formidabel politisk sklitakling, han hadde reddet Obama fra å måtte bombe, noe som ville vært veldig upopulært hjemme. Obama sto plutselig i politisk gjeld til mannen han noen måneder tidligere forsøkte å overtale om Syria, og som han hadde omtalt som klassens pøbel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MENS OBAMA KAVET på sidelinja, styrte Putin spillet med sikker hånd. Og mens Syria mer og mer falt i de ytterliggående islamistenes hender, omtrent slik Putin hadde spådd, ser det mer og mer ut til at Assad er den eneste som kan hindre at hele Syria blir et kaotisk oppmarsjområde for ekstremistisk islamisme, slik Putin også hadde sagt.

NESTE VALPLASS var Ukraina, og nå var det et seiersvant EU som sto på den andre banehalvdelen. Så proppfull på seg selv, og troen på sine verdier, var EU, at de ikke tok Ukrainas bønn om mer penger på alvor. I stedet fikk vi inntrykk av at det bare var spørsmålet om løslatelse av opposisjonslederen Julia Timosjenko EUs avtale med Ukraina dreide seg om, og at det var EU som kunne si nei.

EU TOK FEIL. For på den andre banehalvdelen spilte Vladimir Putin sitt spill, med trussel om pisk og høye tollsatser på ukrainske varer og løfter om gulrøtter, som kreditt og lavere gasspriser. Den stort sett alltid upålitelige Viktor Janukovitsj valgte Russland og ikke EU, i hvert fall i denne omgang. President Putin satte kronen på verket for året 2013 med å la sin personlige fiende, og farligste politiske trussel de siste ti åra, Milhail Khodorkovskij, forlate fangekolonien der han satt, som en fri mann. Khodorkovskij sier han verken vil være politisk aktiv eller kreve tilbake verdiene fra hans selskap Yukos, som ble slaktet av Rosneft, som kontrolleres av staten og styres av mannen som ofte omtales som Putins jernhånd, den tidligere KGB-generalen Igor Shjeshin. Enda en fiende er feid av banen, og som Khodorkovskij selv sier det: Det var fordi Putin følte seg så sterk at han kunne sette meg fri.

DET ER IMIDLERTID en til dels ny Putin vi har sett, i hvert fall det siste halvåret. Mannen som var famlende da han tok tilbake presidentembetet på våren 2012, og sto overfor mange demonstranter som ville ha ham bort, står nå støtt med en ny kraft. Han syntes å være tom for ideer, det eneste han fant på var mer av det gamle, som å stramme inn på de politiske frihetene og sette i gang det de fleste ser på som en annen politisk prosess, denne gangen mot Alexej Navalny.

MEN PRESIDENTEN som i 2013 kom tilbake uten noen nye ideer, har i løpet av 2013 skaffet seg et program. Putin står fram som sin tids fremste konservative, som har et politisk alternativ til det politisk korrekte Vesten. Og det er ikke snakk om noen konservatisme av europeisk støpning. I samarbeid med den russiske kirka er det snakk om hardcore konservatisme, som familieverdier i stedet for homoekteskap, nasjonalisme framfor multikulturalisme, religion framfor sekularisme, orden framfor åpent demokrati eller rett og slett styrke framfor moralsk oppløsning.

DET ER BUDSKAPET fra mannen som også Forbes har kåret til verdens mektigste i 2013. For den dyktigste spilleren i årets sesong har også fått seg en sak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook