Verdens mest ettersøkte terrorist

Dagbladet kan i denne artikkelen presentere eksklusivt materiale fra et intervju med verdens mest etterlyste mann, Osama bin Laden.

Forrige søndag innførte FN sanksjoner mot Taliban-regimet i Afghanistan fordi det nekter å utlevere den terrormistenkte Osama bin Laden. All flyforbindelse med Afghanistan er brutt, og Talibans konti i utlandet er frosset. Å beskytte Osama bin Laden koster Taliban-myndighetene dyrt, ikke minst fordi internasjonal anerkjennelse og et sete i FN står øverst på regimets ønskeliste. Men den afghanske æreskodeksen og Osama bin Ladens heltestatus i den muslimske verden gjør en utlevering til USA umulig. Osama bin Laden er Talibans gjest, og skal derfor beskyttes.

- Vi vil aldri utlevere ham til en vantro nasjon, konstaterer Talibans utenriksminister, Wakil Ahmed Muttawakil.

FOR OSAMA BIN LADEN er mer enn en mann. I Vesten er han selve det ondes inkarnasjon. Han er av USA ettersøkt som verdens farligste terrorist, og prisen på Osama bin Ladens hode er satt til fem millioner dollar (nesten 40 millioner kroner) av det amerikanske utenriksdepartementet. Han mistenkes blant annet for å stå bak bombeanslagene mot to amerikanske ambassader i Afrika som kostet rundt 224 mennesker livet i fjor.

Men Vestens demonisering har også gjort Osama bin Laden til en mytisk skikkelse for mange muslimer. Han er blitt symbolet på de rettroendes rettferdige kamp mot de vantros undertrykkelse.

Osama bin Laden er i dag et av de tydeligste eksemplene på det historikeren Samuel P. Huntington har kalt «kampen mellom sivilisasjonene», et verdensomspennende konfliktmønster som erstatter den kalde krigens front. Etter Murens fall kommer andre motsetninger, basert på religion, til syne og blir forsterket. Ifølge Huntington innebærer dette at Vesten blir konfrontert med andre ikke-vestlige sivilisasjoner, ikke minst den muslimske. Men for Huntington er denne konfrontasjonen langt fra ny: «Konflikten mellom vestlig og muslimsk sivilisasjon har pågått i 1300 år,» sier han, og det er i en slik sammenheng Osama bin Laden plasserer seg selv.

HVEM ER OSAMA BIN LADEN og hvilke motiver driver ham? For å komme nærmere et svar på disse spørsmålene, kan det være et godt utgangspunkt å lytte til hva han faktisk har å si.

Under en reportasjereise i Afghanistan og Pakistan tidligere i år, møtte jeg den pakistanske journalisten Rahimullah Yusufzai i Peshawar. Yusufzai er en av de ytterst få reporterne som har truffet Osama bin Laden, sist gang lille julaften i fjor. Møtet med den ettersøkte mannen foregikk nattetid på et skjulested utenfor byen Kandahar i Afghanistan, og utdrag av intervjuet har tidligere stått på trykk i vestlig presse. Men Yusufzai ga meg utskrift av hele samtalen med Osama bin Laden, ord for ord. Innholdet på de elleve A4-sidene er interessant lesning, fordi hans retorikk forteller mye om hans verdensbilde.

OSAMAS TANKER er dypt forankret i hans tolkning av islam, og særlig begrepet om hellig krig, «jihad». Hans språk er krydret med utallige religiøse vendinger og henvisninger til Koranen. Aktuelle politiske hendelser blir satt inn i et større historisk og religiøst perspektiv som strekker seg helt tilbake til Profetens tid. For et sekularisert vestlig hode virker hans tale underlig, men argumentasjonen har stor gjennomslagskraft i deler av den muslimske verden.

Allerede i begynnelsen av intervjuet forklarer Osama bin Laden at han tilhører det han kaller «Verdens islamske front for jihad mot jøder og korsfarere».

Målene er klare: «Vi har, ved Guds nåde, utstedt en krystallklar fatwa ÆerklæringÅ som kaller Æden islamskeÅ nasjonen til jihad for å frigjøre islams hellige steder, den hellige Kaba Æi MekkaÅ og al-Aksa-moskeen Æi JerusalemÅ og alle muslimske land.»

Osama bin Laden støtter helhjertet terroranslagene mot amerikanske interesser, men påtar seg ikke direkte ansvaret for aksjonene. Han framstiller terroren som en selvforsvarskrig alle muslimer må delta i: «Det å kjempe er en del av vår religion og vår sharia Æreligiøse lovÅ...Å slå tilbake angrepene fra de ikke-troende kan bare oppnås gjennom jihad.»

Han benekter for eksempel ikke at han forsøker å skaffe seg materiale til atomvåpen, og at det i så fall er snakk om «en religiøs plikt»: «Det vil være en synd for muslimene ikke å forsøke å få tak i slike våpen som kan hindre de vantro å skade muslimene.»

Osama bin Laden oppfatter det sittende regimet i Saudi-Arabia - Profetens eget hellige land med muslimenes to helligste steder: Mekka og Medina - som et lydrike for USA, og er rasende på det han kaller «den urettferdige amerikanske okkupasjonen av landet til de to moskeene».

«JEG VIL GJERNE klargjøre at vårt arbeid er rettet mot de vantro i første rekke. Vår fiende er korsfareralliansen ledet av Amerika, Storbritannia og Israel. Det er en korsfarer-jødisk allianse. Men noen regimer i den arabiske og muslimske verden har sluttet seg til denne alliansen, og hindrer oss muslimer fra å forsvare den hellige Kaba. Vår fiendskap er i første rekke rettet mot disse verdens vantro, og nødvendigvis mot de regimene som har gjort seg selv til redskap for denne okkupasjonen...»

Osama bin Ladens egen biografi gir også en viktig del av bakgrunnen for hans fanatisme. Han ble født på 50-tallet og vokste opp i Saudi-Arabia med saudisk mor og en far fra Jemen. Han og hans 55 hel- og halvsøsken opplevde oljeeventyret i Saudi-Arabia, som forvandlet landet fullstendig. Familien tjente store penger innen bygningsbransjen, og bin Laden selv fikk utdanning som ingeniør. Men den sterkt religiøse unge mannen dro i 1979 til Afghanistan for å kjempe mot den sovjetiske invasjonen. Allerede under krigen mot de gudløse russerne skaffet han seg rykte som en fryktløs hellig kriger.

DA RUSSERNE FORLOT Afghanistan ti år seinere, dro Osama bin Laden tilbake til Saudi-Arabia, men opplevde et moralsk og politisk forfall i hjemlandet. Fra 1990 ble store amerikanske styrker stasjonert i Saudi-Arabia, og Osama bin Laden følte at Profetens hellige jord ble tilsølt av de vantros tilstedeværelse. Bedre ble det ikke da mange ledende araberland gikk i ledtog med USA og Vesten under Golfkrigen i 1991. Alliansen var for bin Laden et stort svik mot den sanne religion.

Skuffet bosatte han seg først i Sudan, men fra 1996 var han tilbake i Afghanistan. Det er fra sine baser i dette ville fjellandet at han nå beskyldes for å styre et verdensomspennende islamistisk nettverk av terrorister.

UANSETT OM ANKLAGENE er riktige, ser tankegods av Osama bin Ladens type ut til å gå hjem hos mange muslimer. Den religiøse retorikken kobles ofte med kampen mot sosial urettferdighet. Det rike og kristne Vesten blir ikke bare sett på som fiende av islam, men også som økonomisk undertrykker. Eller, som Osama bin Laden formulerer det: Hele den muslimske verden er under press fra de vantro som «stjeler muslimenes rikdommer og bare gir smuler tilbake».

På denne måten får budskapet en eksplosiv kraft som motiverer militante muslimer til å eksportere sin hellige krig til alle deler av verden.

Den arabiske kronikøren Ibn al-Qalanisi opplevde korstogene, og beretter følgende historie fra sommeren 1110: «Det kom en frankisk konge med mer enn seksti skip, fylt med krigere, for å foreta en pilegrimsferd og for å kjempe i islamske land. Da han reiste mot Jerusalem, kom Baudouin ham i møte, og sammen beleiret de, fra land og fra sjøsiden, havnebyen Saida...»

«Frankerkongen» het Sigurd og kom fra Norge. Han har i ettertid fått navnet Jorsalfare etter sin krigerske ferd til det hellige land. En liten påminnelse om at Norge, den gang som nå, var en del av den kristne sivilisasjonen som stadig konfronteres med andre kulturer. I Osama bin Ladens øyne er vi fortsatt korsfarere.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling