Verdens yngste politiske fange

«Fangenskapet til Panchen Lama er et overgrep både mot et barn og mot tibetansk kultur og religion.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Den 25. april fylte den tibetanske gutten Gendhun Choekyi Nyima 12 år. Han er av flere menneskerettighetsorganisasjoner regnet for å være verdens yngste politiske fange. Hans skjebne har vært uviss siden han ble bortført av kinesiske myndigheter i 1995. Da var han bare seks år gammel. Noen få dager i forveien hadde Dalai Lama, tibetanernes religiøse leder i eksil, kommet med en kunngjøring om at gutten var reinkarnasjonen av Panchen Lama. Denne religiøse posisjonen regnes som den nest høyeste etter Dalai Lama selv innenfor tibetansk buddhisme. Hvorfor gikk så kinesiske myndigheter til det skritt å bortføre et barn på denne måten? Svaret knytter seg både til kommunistenes grunnleggende motstand mot religion og åndelig praksis, og til han-nasjonalismens doktrine om det udelelige Kina. Bortføringen av gutten står som et symbol på undertrykkingen av tibetansk religiøs og nasjonal egenart i det kommunistiske Kina. Det forteller videre om den fastlåste situasjonen i forholdet mellom Beijing og Dalai Lama og den tibetanske eksilregjeringen.

For å kunne forstå dagens situasjon må vi gå tilbake i historien. Tibet ble invadert av kinesiske styrker i 1950, kort tid etter at kommunistene tok over makten i Kina. I tiårene før dette hadde landet vært de facto selvstendig. De kinesiske styrkene møtte spredt motstand, men i flere år forsøkte den tibetanske regjeringen å samarbeide med den kinesiske overmakten. I 1959 spredte imidlertid et folkelig opprør seg fra det østlige Tibet til hovedstaden Lhasa. Kinesiske styrker slo brutalt tilbake. Titusenvis av tibetanere ble drept, og Dalai Lama og hans regjering flyktet under dramatiske omstendigheter til India. I dag lever rundt 150000 tibetanere i eksil. I en periode etter at Dalai Lama hadde flyktet fra Tibet, ble den da kinesisk-vennlige Panchen Lama anerkjent som Tibets overhode av regimet i Beijing. Kinesiske myndigheter innyndet seg hos ham og oppfattet ham etterhvert som en alliert. Dette bildet forandret seg på 1960-tallet da det ble kjent at han hadde forfattet et dokument som kritiserte utviklingen i Tibet i kjølvannet av den kinesiske okkupasjonen. Formann Mao betegnet dokumentet som «en giftig pil skutt mot Partiet av reaksjonære føydalherrer». Han ble arrestert i 1964 og holdt i husarrest i Beijing helt fram til slutten av 1970-tallet. Hensikten til kinesiske myndigheter var klart å nøytralisere ham som politisk og religiøs leder. Han ble senere løslatt, men kom også før sin død i 1989 med hard kritikk av det kinesiske regimet. Omstendighetene rundt hans død er ennå i dag et mysterium.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer