Verdens yngste politiske fange

«Fangenskapet til Panchen Lama er et overgrep både mot et barn og mot tibetansk kultur og religion.»

Den 25. april fylte den tibetanske gutten Gendhun Choekyi Nyima 12 år. Han er av flere menneskerettighetsorganisasjoner regnet for å være verdens yngste politiske fange. Hans skjebne har vært uviss siden han ble bortført av kinesiske myndigheter i 1995. Da var han bare seks år gammel. Noen få dager i forveien hadde Dalai Lama, tibetanernes religiøse leder i eksil, kommet med en kunngjøring om at gutten var reinkarnasjonen av Panchen Lama. Denne religiøse posisjonen regnes som den nest høyeste etter Dalai Lama selv innenfor tibetansk buddhisme. Hvorfor gikk så kinesiske myndigheter til det skritt å bortføre et barn på denne måten? Svaret knytter seg både til kommunistenes grunnleggende motstand mot religion og åndelig praksis, og til han-nasjonalismens doktrine om det udelelige Kina. Bortføringen av gutten står som et symbol på undertrykkingen av tibetansk religiøs og nasjonal egenart i det kommunistiske Kina. Det forteller videre om den fastlåste situasjonen i forholdet mellom Beijing og Dalai Lama og den tibetanske eksilregjeringen.

For å kunne forstå dagens situasjon må vi gå tilbake i historien. Tibet ble invadert av kinesiske styrker i 1950, kort tid etter at kommunistene tok over makten i Kina. I tiårene før dette hadde landet vært de facto selvstendig. De kinesiske styrkene møtte spredt motstand, men i flere år forsøkte den tibetanske regjeringen å samarbeide med den kinesiske overmakten. I 1959 spredte imidlertid et folkelig opprør seg fra det østlige Tibet til hovedstaden Lhasa. Kinesiske styrker slo brutalt tilbake. Titusenvis av tibetanere ble drept, og Dalai Lama og hans regjering flyktet under dramatiske omstendigheter til India. I dag lever rundt 150000 tibetanere i eksil. I en periode etter at Dalai Lama hadde flyktet fra Tibet, ble den da kinesisk-vennlige Panchen Lama anerkjent som Tibets overhode av regimet i Beijing. Kinesiske myndigheter innyndet seg hos ham og oppfattet ham etterhvert som en alliert. Dette bildet forandret seg på 1960-tallet da det ble kjent at han hadde forfattet et dokument som kritiserte utviklingen i Tibet i kjølvannet av den kinesiske okkupasjonen. Formann Mao betegnet dokumentet som «en giftig pil skutt mot Partiet av reaksjonære føydalherrer». Han ble arrestert i 1964 og holdt i husarrest i Beijing helt fram til slutten av 1970-tallet. Hensikten til kinesiske myndigheter var klart å nøytralisere ham som politisk og religiøs leder. Han ble senere løslatt, men kom også før sin død i 1989 med hard kritikk av det kinesiske regimet. Omstendighetene rundt hans død er ennå i dag et mysterium.

Da den tiende Panchen Lama døde, satte religiøse ledere i tråd med buddhistisk tradisjon i gang letingen etter en reinkarnasjon. Denne prosessen er ofte tidkrevende, og det kan ta flere år før en gjenfødt lama blir funnet. Men i mai 1995 kunne altså Dalai Lama fra sitt eksil i India offentliggjøre at Gendhun Choekyi Nyima var den ellevte Panchen Lama. Kinesiske styresmakter på sin side nektet å akseptere dette. Kort tid etter forsvant gutten og hans familie. Først 12 måneder senere erkjente kinesiske myndigheter sin befatning med saken, etter lenge å ha nektet for ethvert kjennskap til guttens nye oppholdssted. Kinas FN-ambassadør i Genhve, Wu Jianmin, innrømmet at gutten på sine foreldres oppfordring var «under kinesiske myndigheters beskyttelse», da det var fryktet at gutten «sto i fare for å bli kidnappet av tibetanske separatister». Senere har kinesiske myndigheter annonsert at «gutten og hans familie lever normale liv og er ved god helse». Imidlertid har ingen dokumentasjon på dette blitt lagt frem, til tross for anmodninger fra FN og en rekke medlemsstater. Noen bilder av gutten skal ha blitt vist en sveitsisk delegasjon i Kina i fjor, men disse har ikke blitt vist andre, til tross for flere anmodninger om dette.

Noen måneder etter at Gendhun Choekyi Nyima forsvant, arrangerte kinesiske myndigheter en seremoni i den tibetanske hovedstaden hvor en annen gutt, Gyaltsen Norbu, ble utpekt som den 11. Panchen Lama. Denne gutten har også ved flere anledninger besøkt Tashi Lhunpo-klosteret i Shigatse, det tradisjonelle hovedsetet for Panchen Lama. Bakgrunnen for bortføringen av den ellevte Panchen Lama og den statlige oppnevnelsen av en rivaliserende lama ligger i den kinesiske frykten for et nytt sterkt symbol for det tibetanske folkets nasjonale og religiøse egenart, samt for dets vilje til selvstyre eller endog selvstendighet. Tibet har under kinesisk herredømme blitt holdt i et jerngrep, og myndighetene har fryktet religionen fordi den er en spore til motstand mot det kommunistiske styret. Alle religiøse aktiviteter har derfor vært underlagt streng kontroll siden okkupasjonen. Det har vært perioder preget av forbedringer, men siden 1994 har kampanjene mot tibetansk buddhisme igjen blitt forsterket. En del av denne kampanjen er den «patriotiske omskolering» som drives i tibetanske klostre. Som et ledd i denne tvinges munker og nonner til å ta avstand fra Dalai Lama som sin religiøse leder, til å anerkjenne den kinesisk-utnevnte Panchen Lama, samt å gi sin tilslutning til at Tibet er en del av Kina. Samtidig som Kina både gjennom sin tilslutning til menneskerettighetskonvensjoner og egen konstitusjon forplikter seg til å sikre ytringsfrihet og religionsfrihet, griper de samme myndigheter aktivt inn i ritualer knyttet til reinkarnasjoner av lamaer i tibetansk buddhisme. Likeledes er det i dagens Tibet forbudt å besitte bilder eller tekster skrevet av Dalai Lama. Denne lovgivningen hindrer med andre ord et helt folk i å få ta del i filosofien til deres religiøse leder. Bakgrunnen for lovgivningen er at kinesiske myndigheter ser Dalai Lama ikke bare som en religiøs skikkelse, men også som en politisk skikkelse. Det samme gjelder Panchen Lama, og derfor er det så viktig for Kina å sørge for at han er under deres kontroll.

Fangenskapet til Panchen Lama er et overgrep både mot et barn og mot tibetansk kultur og religion. Å holde mennesker i fangenskap på grunn av deres politiske og/eller religiøse stilling eller overbevisning er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Likeledes er det fullstendig i strid med Barnekonvensjonen å holde et barn som fange på den måten som Kina her gjør. Det viser mangel på forståelse og respekt for grunnelementene i internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. Bortføringen har da også blitt fordømt av regjeringer i svært mange land, og flere parlamenter har laget egne resolusjoner hvor de krever at gutten blir satt fri. Likevel burde flere land gå lenger i sin kritikk av kinesiske myndigheter. Frykten for å miste markedsandeler i det voksende kinesiske markedet gjør at mange land forholder seg tause til brudd på menneskerettighetene i landet. Hensynet til økonomisk vinning kan likevel ikke frita andre land fra å ta stilling i politiske og moralske spørsmål.

Den viktigste endringen må likevel komme innenfra. Kina trenger et oppgjør med sin egen politikk. Kolonipolitikken som føres i Tibet, er en anakronisme i det moderne internasjonale samfunn og en hån mot hele menneskerettighetstenkningen. Kina har gjennomgått store endringer på det økonomiske området. Tiden er nå overmoden for politiske endringer i retning av mer demokrati og respekt for menneskerettigheter, samt å gå i dialog med Dalai Lama for sammen å komme fram til en løsning i Tibet-spørsmålet.