Verdensbiblioteket

Ta den bok og la den vandre.

I DAG MORGES gikk jeg inn på Saga kino i Oslo og la fra meg et eksemplar av Carlos Ruiz Zafons roman «Vindens skygge». Jeg glemte den ikke. Jeg slapp den fri. Det betyr at du kan lete etter den, plukke den opp, lese den, og gi den videre. Hvis du likte den - eller, for den saks skyld, hatet den - kan du legge inn dine synspunkter i vår weblogg. Systemet heter bokkryssing, eller Book Crossing, og har vært sommerens store sport i Storbritannia.

TANKEN ER at yndlingsbøkene dine ikke sprer særlig glede i en nedstøvet bokhylle. De trenger en tur ut i det fri. Bokkryssing er en alternativ og sterkt normativ bibliotektjeneste, med anbefalinger fra leser til leser. Tanken er at et lest eksemplar skal vandre rundt i verden, og knytte sine lesere sammen. Det er lovlig, for det involverer ikke penger. Elementet av skattejakt - at du vet sånn cirka hvor ei bok er utplassert og kan lete etter den - gjør kryssingen morsommere, men er ikke nødvendig. Det er helt greit at en tilfeldig person finner boka. Bare vedkommende gidder å lese den.

BOKKRYSSING er et system laget for å «oppfordre til lesing og sjenerøsitet», ifølge nettstedet BookCrossing.com. Det fins 350 000 medlemmer i nitti land, som til sammen har sluppet løs to millioner bøker siden 2001. Sist søndag foregikk det en veritabel bokjakt fra Trafalgar Square i London, der mennesker med hang til spenning, hatter og trench-coats sto i kø for å få spor å følge fram til gjemmestedet for en liten bokskatt. Andre praktiserer langt enklere. De legger ei ferdig lest bok igjen på et fly, på en benk, på en kaffebar. Da jeg registrerte «Vindens skygge» på nettstedet for å gi beskjed om at et eksemplar nå er sluppet fri i Oslo, fant jeg en rekke andre steder som norske bokkryssere har brukt. Den siste tida har det vært lagt ut bøker på Aker sykehus, Drammen jernbanestasjon, Kaffe og Krem i Vika, Åpent Bakeri på Frogner, Nesoddferja, Bastøyferja, bussholdeplassen utenfor Olympen på Grønland - og de litt vagere letestedene «Åndalsnes» og «Finnmark». Noen har også lagt ut ei bok de elsker langs E6, uten at jeg vet nøyaktig hvor.

POENGET FOR giverne er selvfølgelig å utbre sin egen smak. Grunnen til at så mange av oss mangler yndlingsbøkene våre i bokhylla er at vi har presset dem på en mer eller mindre interessert venn på et nachspiel. Derfor kommer de bare sjelden tilbake. En fordel med bokkryssing er at mottakeren slipper å treffe giveren, og dermed avsløre at hun syntes «Alkymisten» av Coelho ikke var en formidabel kilde til visdom, men noe kvasifilosofisk møl.

HVIS DU finner «Vindens skygge», er det derfor frivillig om du vil fortelle meg akkurat hva du synes om den. Er det en besettende roman om kjærligheten til bøker, eller inneholder den for mange klisjeer og for mye dårlig vær?

Gi gjerne lyd. Og gi boka videre!

CAFÉLESING: Et yndet bokkrysser-åsted. Her i Barcelona. <a href="http://www.dagbladet.no/weblogg/litteratur/?show=blogg&id=11002000000022">Kryss ivei selv!</A>