«Økonomi er i grunnen ikke et fag i det hele tatt; det er en måte å tenke på. Det er lite eller ingenting av rene faktakunnskaper». Dette skriver økonomiprofessor Victor D. Norman i sin bok Blue Note (2004, side 73).

Sitatet er kanskje ment humoristisk, men det er samtidig en urovekkende ærlig bekjennelse av hva økonomifaget egentlig er; et verdiladet fag, «en måte å tenke på», en strukturert og forutbestemt måte å behandle problemstillinger på, og å svare på spørsmål på, uavhengig av virkeligheten. En ideologi.

Det er ikke dette de rundt 20.000 studentene som hvert år studerer økonomi i Norge får beskjed om at de lærer. Tvert i mot. På norske høyskoler og universiteter eksisterer det i dag en hellig overbevisning om at det rådende økonomifaget er et politisk nøytralt verktøy født av objektive økonomiske lover, hvor de politiske valgene er begrenset til spørsmålet om man ønsker å forholde seg til en gitt og udiskutabel økonomisk teori – eller ikke. Den økonomiske teorien er upåvirket av politiske verdier, heter det. Svaret, løsningen, anbefalingen, politikken som kommer ut i andre enden av maskinen gjenspeiler derfor kun maskinens iboende nøytralitet, og er frikoblet subjektive, verdiladede politiske valg.