Verdensmester uten applaus

VI VANT VM

for halvannen uke siden. Ikke i fotball, men for å ha bygd opp verdens beste land å leve i. Det feires med en liten mottakelse, så vidt vist på TV. Ytringer ved mottakelsen og i mediene kan tyde på at dette ikke er noe å være stolte av. Ingen flagg gikk til topps. Vi burde heller ha dårlig samvittighet fordi vi ikke også er verdensmestere i kulturelt mangfold.

Ingen har forklart oss hva slags regler som gjelder i den mangekampen der vi har vunnet VM. Kommentarene tyder på at folk tror at medaljen er tildelt oss fordi vi er rike, og at vi kan skamme oss over at vi ikke bruker nok av denne rikdommen til å støtte innvandrerkultur. Vi hørte ingen ting om at FN bruker langt mer interessante mål enn nasjonalprodukt pr. innbygger når de skal kåre «verdens beste land».

NORGES PLASSERING

skyldes først og fremst at vi har brukt rikdommen til å unngå arbeidsløshet, dvs. eliminere fattigdom, skaffe alle bolig, sikre oss helsetjeneste, fjerne angsten for fattigdom i alderdommen og sikre barna skolegang

Det er altså ikke norske regjeringer som er blitt verdensmestere, men det norske samfunnet som helhet. Det betyr at vi har fått poeng for at norsk eiendom er såpass godt fordelt, at vi lenge hadde «selgers marked» for arbeid, og at det har vært relativt lett for yrkesgrupper, lokalsamfunn og minoriteter å få politisk gjennomslag for sine krav. Vi har altså fått medaljen for vårt økonomiske og politiske demokrati, og ikke for pengene våre.

Min første reaksjon på at det ikke kom noen form for seiersglede til uttrykk da vi fikk gullmedaljen, var at beskjedenhet er en dyd, slik at det er helt OK at vi ikke jubler og spretter sjampanjen. Men det gjør vi altså om vi vinner øvelser der vi bare konkurrerer med et par naboland. Men kanskje vi ikke lenger er opptatt av å være best i det som resten av verden berømmer oss for? For det kan jo se ut som om vi er travelt opptatt av å avvikle mange av de ordningene som har gjort Norge til «verdens beste land»:

1) FOR EKSEMPEL

alt det som har skapt relativt små lønnsforskjeller, og langt høyere minstelønner enn andre rike land? Mens medaljen overleveres, er vi i full gang med å skaffe oss et minstelønnsnivå på linje med USA - altså en underklasse som ikke kan leve anstendig av sitt arbeid.

2) FORSKERNES

forklaringer på at råvarelandet Norge har oppnådd en så godt fordelt velstand er at rettighetene i ressursene har vært så jevnt fordelt, eller eid av fellesskapet. Dette systemet er under rask avvikling, mens de fleste av oss står passivt og ser på.

3) VÅRT POLITISKE

system, med relativt åpne linjer mellom folk flest og de fora der økonomisk politikk utformes, som har sikret oss modernisering uten for store sosiale katastrofer, er vi tydeligvis villig til å bytte ut med et politisk immunt teknokrati.

Er det derfor vi gjør så lite ut av dette verdensmesterskapet? At det er litt pinlig at vi belønnes for ordninger, maktkonstellasjoner, ferdigheter og muligheter som vi ikke har tenkt å ta vare på?