Verdensmestre i kaffekos

Kaffe gjør nordmenn til sosiale dyr. Hver av oss trenger 160 liter i året.

NOE Å HOLDE I: Kaffekoppen gir oss noe å holde fast i. Kaffen hjelper et folkeslag som går omveier med følelsene sine.    Foto:  Anniken Zahl Furunes/Dagbladet
NOE Å HOLDE I: Kaffekoppen gir oss noe å holde fast i. Kaffen hjelper et folkeslag som går omveier med følelsene sine. Foto: Anniken Zahl Furunes/DagbladetVis mer

VERDENS BESTE LAND Å BO I. Det er Norge, det. Men ikke alltid. Ikke helt. Vi har vent oss til førsteplassen på FNs årlige index, flittig sitert av den til enhver tid sittende regjering. En langt mer grundig rangering ble nylig lansert av nyhetsmagasinet Newsweek, etter flere måneders arbeid, sertifisert av fremragende forskere som nobelprisvinner Joseph Stiglitz. Der havnet Norge på 6. plass totalt, men tronet aller øverst i spesialøvelsen livskvalitet, illustrert med et idyllisk fotografi av snekledte villaer på Oslo Vest. Verdens beste boligstrøk. Intet nytt for eiendomsmeglere.

Selvsagt var det skoleprestasjonene som trakk ned. «Nordmenn er kanskje ikke så skoleflinke,» sukket Aftenposten på lederplass, «men vi behersker i det minste kunsten å hygge oss.» Javisst. Også på skolen er vi flinke til å hygge oss. Og når vi ikke teller oljepenger eller klipper håret på hverandre, slapper vi av. Vi er verdensmestere i ferie, fritid og forbruk. Men hva har Norge til felles med de andre landene på lista? Ser her: 1. Finland. 2. Sveits. 3. Sverige. 4. Australia. 5. Luxemburg. 6. Norge. 7. Canada. 8. Nederland. 9. Japan. 10. Danmark. Hadde jeg ikke nettopp sett en svært lik liste i en helt annen sammenheng?

Minsanten. Etter litt leting fant jeg den fram: 1. Finland. 2. Norge. 3. Island. 4. Danmark. 5. Nederland. 6. Sverige. 7. Sveits. 8. Belgia. 9. Luxemburg. 10. Aruba. Dette, folkens, er landene i verden med høyest kaffekonsum. Sjekk listene mot hverandre. Hele sju av ti land befinner seg på begge. Tilfeldig? Neppe. Den globale nøkkel til lykke, velvære og livskvalitet er en svart og kokende varm drikke som passer godt til småkaker.

HVA ER DET MED KAFFE? Drikkens virkning på folkehelsa har vært bestridt siden kaffebønner ble solgt som medisin på 1600-tallet. «En ny studie viser» det ene: Kaffe linder nakke- og skuldersmerter! En enda nyere studie viser det andre: Kaffe gir hallusinasjoner! Foreløpig siste og tyngste ord kommer fra verdens fremste koffeinforskere som møttes over en kopp på Karolinska Institutet i Stockholm i mai i år: Jo mer vi lærer om kaffe, jo sunnere synes den å være. Nå vet vi også hva koffeinet påvirker: den motivasjonsstyrte delen av hjernen. Altså kan norske bedrifter spare seg for motivasjonsseminarer, motivasjonsforedag og motivasjonsworkshops. Det holder å servere kaffe.

Og det gjøres! 8 av 10 nordmenn drikker kaffe på jobb. Halvparten kjenner seg i gjen i utsagnet «Vi tar en kopp kaffe og løser saken». 8 av 10 foretrekker også kaffen sort (6 av 10 finner foretrekker melkevarianter), mens bare 4 av 10 nordmenn mener smaken er viktigst. Kanskje en nasjonal prestasjon også dette: Vi styrker livskvaliteten selv med vond kaffe.

KAFFE ER EN VARM DRIKK. Kan dét være den enkle grunn til at nordlige land elsker den? Å tø opp frosne hender, lengte mot sol og varme? Tja. Kaldt klima er også standardforklaringen på norske hjemmekjærlighet. Og i Norge har kaffe - i alle fall inntil vår tids kaffebarboom - vært en utpreget hjemmedrikk. Men nordmenn hegner om hus og heim først og fremst fordi vi mangler en kultur for offentlige møtesteder og omgangsformer. Vi søker oss til det nære og kjære, der vi kan slappe av og «være oss selv». Her har kaffen sin funksjon - som et universalt smøringsmiddel til sosialt bruk.

Kaffen hjelper et folkeslag som går omveier med følelsene sine. Vi sier ikke: «Jeg vil gjerne bli kjent med deg.» Eller: «Skal vi sette oss å snakke litt sammen?». Eller: «Kan du ikke besøke meg?» Slikt er for avslørende, for risikabelt. Vi kommer heller med en avledning, et rituelt påskudd for samvær og samtale: «Vil du ikke bli med inn og ta en kopp kaffe?» Eller: «Du har vel tid til en liten kaffe?» I Norge er dette an offer you can’t refuse: et uformelt tilbud om «enkel servering» som ikke krever gjestens gjenytelse. Kaffen får småpraten i gang: «Vil du ha sukker i?» Kaffen gir noe å holde hånden i, blir det stille, tar du en slurk. Alt gjør situasjonen til noe trygt, kjent, godt og ufarlig - noe koselig. Da har nordmenn kontakt med livslykken! Kosen er det overlappende bindeledd mellom kaffen og hjemmet. Andre nasjoner kjenner ikke begrepet.

HVA SERVERTE REGJERINGEN president Obama for å få ham til føle seg hjemme på norsk jord? Norsk kildevann og svart kaffe. Hva sto på bordet da kona Michelle besøkte Ingrid Schulerud i statsministerboligen? Julekaker, kjeks med geitost, eplesaft og - kaffe. Trolig det enkleste måltidet den amerikanske førstedamen har fått servert noe sted i verden. Bare en lett forfinet versjon av det norske ritualet «kaffe og kaker», kjent fra bedehus, brylluper og bestemors stue. Riktignok i et moderne, nordisk hjemmeinteriør fattig på visuelle koseeffekter. Schulerud er som kjent designbevisst. Akkurat som Mette-Marit, som ble forlovet over et kaffebeger på Java Espressobar.

Og slik design står i motsetning til kos, står den urbane, trendy kaffekulturen i motsetning til det gamle, folkelige kaffeslaberas. Kaffe er ikke lenger kaffe, cupping er den nye vinsmakingen, og du bestiller på egen risiko. Allerede på åttitallet ble en venn av meg irettesatt av servitøren på en café med c: «Det heter én cappuchino, to cappuchini.» Redaktøren av studentavisa Universitas oppfordrer i dag kaffebarer til å å oppdra kundene: «En enkel måte å oppnå dette på, er å bruke forskjellige stedegne ‘dagens kaffe’ hver dag og informere kunden om hva det er de får servert, slik at de kanskje merker at kaffen de fikk fra Sidamo-distriktet i Etiopia i går smaker annerledes enn kaffen fra Sumatra i Indonesia som de fikk i dag.»

LETT SKAL DET IKKE VÆRE. Men kaffe er en norsk drikk selv på hippe kaffebarer. Også de gir oss et sosialt alibi - til å gå på byen på dagtid, til å sitte på et utested alene, blant folk - noe som mange fortsatt finner ubekvemt på en vanlig kafé. Og tro ikke at urbane verdier har fortrengt hjemlige. Det finnes fortsatt eldre kvinner som tar med seg egen duk til kafébordet, for å koseligjøre respatexen. I følge sosiolog Aksel Tjora søker unge urbane kaffebarkunder det samme: å være «passe hjemme», lage sin egen stue i det offentlige rom. En fjern tanke for italienere som bruker like lang tid på kaffebar som en Formel 1-bil i dekkdepotet. Det er bare vi nordmenn som greier å kose oss med en bitteliten kruttsterk espresso.

Kjetil Rolness. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet
Kjetil Rolness. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet Vis mer