Verdensmusikk på hardingfele

Annbjørg Lien går enda lenger i sin miks av musikk fra øst og vest - og det liker vi veldig godt.

Foto: Erik Holand
Foto: Erik Holand Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Det er rart hvordan Annbjørg Lien hele tida klarer å toppe seg sjøl. Snaut tre år etter at hun og samboer Bjørn Ole Rasch ga ut sitt første album under begges navn, «Come Home», er hun tilbake som soloartist.

Men sjøl om det nå er bare Liens navn som står på coveret, er Rasch like involvert som sist - både som musiker, komponist og produsent.

Men det er hun som er merkevaren.

Verdensmusikk «Come Home» var en flørt med verdensmusikk, akkurat som flere tidligere plater har vært det - kanskje sterkest på «Prisme» (1996) og «Baba Yaga» fra 1999.

Det er mange folkemusikere som blander Østens og Vestens kulturer, men jeg tør påstå at ingen gjør det akkurat som Lien og Rasch.

I bunnen ligger alltid nordisk folkemusikk, noe som understrekes av at svenske Orsa Spelmän også bidrar.

Men de har neppe dratt det så langt ut som her, og spesielt på åpningen «Tareq», i «The Trapezian», «Natten» (med tekst av André Bjerke og Lien) og på tampen i «Til» (med tekst av Jakob Sande).

«Needles Eye» er rein folkrock, og det svinger som bare det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer