Verdien av åpenhet

Ingress

Meninger

Bjørnar Moxnes er folkevalgt representant for Rødt i Oslo bystyre. Hans politiske motstandere i bystyret i Oslo har nå politianmeldt Bjørnar Moxnes for brudd på taushetsplikten. Et klart flertall i bystyret var for politianmeldelse. Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for. Selv representanten for Miljøpartiet de Grønne gikk inn for å gjøre dette til en politisak. Bare Rødt og SV stemte mot.
Bjørnar Moxnes fikk ikke selv stemme. Hans politiske motstandere fant ham inhabil, før de fant seg selv habile nok til å politianmelde.

Dette er ukloke avgjørelser. Politianmeldelser er en lite heldig fortsettelse av politikk med andre midler. Bakgrunnen for striden er Oslo kommunes håndtering av en voldtektsanklage og andre saker ved Linderud pleiehjem. Voldtektsanklagen ble funnet grunnløs. Den anmeldte personen er uskyldig. Men behandlingen av Lindeberg-sakene var sterkt kritikkverdig. De demonstrerte klare svikt i rutiner i Oslo kommune. Det har Kommunerevisjonen slått fast i sin rapport. Denne rapporten valgte Moxnes å offentliggjøre, med navn og personlige opplysninger sladdet. Bystyret mener han brøt taushetsplikten. Flertallet mener forholdet er av en så alvorlig karakter at de har gått til politianmeldelse av en opposisjonspolitiker.

Men historien startet ikke med Moxnes' offentliggjørelse. Historien starter med en kommune som prøver å unngå offentlighet. Kommunerevisjonen har unndratt offentligheten opplysninger den ikke har hjemmel for å holde hemmelige. Flere ganger har fylkesmannen gitt klagere medhold i at det i saksgangen er hemmeligholdt mer enn loven gir adgang til, for øvrig uten at noen er politianmeldt for det forholdet. Det ville da også være helt unødvendig. Dette dreier seg om politikk, ikke kriminalitet.

Grensen mellom hemmelighold, offentlighet og taushetsplikt vil alltid være et spørsmål om skjønn, slo Ivar Johansen fra SV fast i sitt innlegg. Offentlighet er ofte ubehagelig. Det er også viktig, og nyttig. Og til tider helt nødvendig. Der hemmelighetsvokterne holder mer enn de bør utenfor offentlighetens lys, vil motreaksjonen være å publisere. I en slik situasjon kan mer enn nødvendig bli publisert, men det kommer som en motreaksjon til unødig hemmelighold av bekvemmelighetshensyn. De politikere som på et slikt grunnlag går til politianmeldelse bør revurdere sine standpunkter. Gjerne i full offentlighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook