MARSJERTE: At de høyreekstreme ikke hadde søkt om tillatelse til å demonstrere i Kristiansand er ikke en tilstrekkelig grunn for å stoppe demonstrasjonen, skriver Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europartrådet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
MARSJERTE: At de høyreekstreme ikke hadde søkt om tillatelse til å demonstrere i Kristiansand er ikke en tilstrekkelig grunn for å stoppe demonstrasjonen, skriver Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europartrådet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ytringsfrihet

Verdien av at borgere får framføre sitt budskap er av fundamental betydning

Politiet har ingen mulighet til å utøve forhåndssensur når det gjelder en ytring eller en demonstrasjon.

Meninger

Politiets håndtering av nynazistenes marsj gjennom Kristiansands gater har naturlig nok skapt mye debatt. Det henvises til «menneskerettighetene», men det er ikke alltid klart hvilke forpliktelser som legges til grunn. Referansegrunnlaget i Norge er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og rettspraksisen slik den framkommer av dommene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Hvis dette er grunnlaget, blir avveiningene ikke så enkle. Mange vurderinger og interesser kommer inn i bildet.

GENERALSEKRETÆR: Thorbjørn Jagland, Europarådet. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
GENERALSEKRETÆR: Thorbjørn Jagland, Europarådet. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Ser man på hva marsjen hadde som parole, «knus homolobbyen», skjønner man at andres interesser også kommer inn i bildet: Det gjelder selvfølgelig homofile, lesbiske og transseksuelle som må føle seg truet av et slik slagord. Men også storsamfunnet vil føle seg truet – de som husker at det var slik det i sin tid begynte med jødene, som førte til et ragnarokk for alle. Selv om de som demonstrerte i Kristiansand tydelig er en samling tragiske mennesker som ikke er i stand til annet enn å skrike og slå og som neppe er i stand til å oppnå noe annet enn å se patetisk ut på tv, så er angsten i befolkningen, gitt minnet om forhistorien, noe man må ta i betraktning.

La oss se på rettsgrunnlaget slik det framkommer i Den europeiske menneskerettighetskovensjonen og tolkningen av den gjennom Domstolen i Strasbourg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ytringsfriheten og forsamlingsfriheten i artikkel 10 og 11 er fundamentale verdier. I artikkel 11 er det slått fast at myndighetene har anledning til å begrense forsamlingsfriheten, men bare under helt spesielle forhold. Dette gjelder for å beskytte nasjonens sikkerhet, forhindre kriminelle handlinger og for å beskytte helse, moral og rettigheter til andre grupper.

Domstolen legger vekt på at alle tiltak må være proporsjonale, det vil si at de må stå i forhold til de interesser man vil beskytte. Noen mener at demonstrasjonen i Kristiansand burde vært stoppet fordi demonstrantene ikke hadde søkt om tillatelse. Men dette er ikke en tilstrekkelig grunn. Man kan ilegge bøter eller andre sanksjoner mot demonstrantene i ettertid, men retten til å gjennomføre en demonstrasjon trumfer denne forseelsen rett og slett fordi verdien av at borgere får framføre sitt budskap er av fundamental betydning.

Strasbourgdomstolen har slått fast at «den eneste grunn som kan rettferdiggjøres er den som springer ut fra naturen i det demokratiske samfunn». En demonstrasjon som vil falle inn under denne kategorien er demonstrasjoner som uttrykker hatefulle ytringer mot grupper i samfunnet og som oppfordrer til vold mot dem. Dette strider mot grunnprinsippene i et demokrati.

Det er på denne bakgrunn at Domstolen har avsagt en dom mot Den russiske føderasjon når det gjelder den omstridte loven som forbyr «propaganda om homoseksualitet». Denne loven har blant annet ført til forbud mot at homoseksuelle kan demonstrere i gatene. Domstolen sier at myndighetene ved å vedta denne loven har fremmet stigmatisering og homofobi som er uforenlig med verdiene i et demokratisk samfunn.

En annen dom er aktuell for hvordan man skal vurdere om slagordet «knus homolobbyen» er lovlig eller ikke. I Sverige ble en person dømt for å distribuere løpesedler på skolene som var svært stigmatiserende når det gjelder homoseksuelle. Denne personen hevdet sin rett til å gjøre det fordi han mente at det var mangel på objektivitet om dette temaet i svenske skoler.

Han klaget til Domstolen i Strasbourg fordi hans ytringsfrihet var blitt innskrenket av svenske domstoler. Men Domstolen i Strasbourg ga ham ikke medhold, fordi hans ytringer inneholdt alvorlige påstander om en gruppe mennesker som fører til stigmatisering og utrygghet. Domstolen sa at diskriminering basert på seksuell legning er like alvorlig som diskriminering basert på rase eller hudfarge.

Det er klart at politiet ikke har mulighet til å utøve forhåndssensur i forhold til en ytring eller en demonstrasjon. Dermed kan man ikke stoppe en demonstrasjon før den er avholdt. Men myndighetene har selvfølgelig anledning til å sanksjonere i ettertid hvis ytringen strider mot loven. I alle europeiske land er det nå forbudt å oppfordre til vold og fremme hatefulle og rasistiske holdninger. I noen land er det også forbudt å fornekte at jødeutryddelsene fant sted.

Men også i forhold til dette er myndighetene svært tilbakeholdene. Man mener at det er bedre at ytringer kommer fram i lyset i stedet for at de blir forbudt. Det går imidlertid grenser, det har vi sett ved noen få tilfeller i Norge og i mange andre land. Strasbourgdomstolen har ikke hatt noen innvendinger mot dette.

Som konklusjon kan man si at politiet neppe hadde grunnlag for å stoppe demonstrasjonen i Kristiansand med begrunnelse i at den ville true den nasjonale sikkerheten eller det sivile orden, selv om demonstrasjonen ikke var søkt om.

En annen sak er om den kunne vært stoppet på grunn av innholdet. Jeg vil si at innholdet strider mot norsk lov og hvordan Domstolen i Strasbourg har tolket Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Demonstrasjonen i Kristiansand var en klar oppfordring til vold mot homoseksuelle. Vi vet at ord kan føre til konkret oppfølging, særlig fra ustabile mennesker som søker etter en grunn til å utføre vold.

Skulle vi i framtida få nazimarsjer gjennom by etter by med dette innholdet, vil vi skjønne at dette vil stride mot samfunnets demokratiske grunnlag slik Strasbourgdomstolen har uttrykt det. Homoseksuelle vil ikke kunne føle seg trygge hvis dette blir akseptert som en form for demokratisk ytring.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen utgjør et hele. Det er ikke slik at en rettighet trumfer alle andre. Norge er bundet av denne konvensjonen og norske domstoler ser hen til Strasbourgdomstolens tolkning av den når de dømmer.

Derfor kunne politiet neppe ha stoppet demonstrasjonen i Kristiansand med begrunnelse i å opprettholde lov og orden og heller ikke drevet forhåndssensur. Et annet spørsmål er hva man gjør i tida framover når man vet at innholdet vil være oppfordring til vold mot en hel gruppe mennesker. Det er selvsagt viktig at opinionen må være første linje i forsvaret mot slike inhumane holdninger. Men gjennom å håndheve loven, vil dette være en viktig støtte til slikt opinionsarbeid. I motsatt fall, hvis loven ikke håndheves, vil det være en farlig utglidning.