TRE NORDMENN: Dennis Vareide, Haddy N'Jie og Noman Mubashir skal lede TV-sendingen hos NRK 17. mai. Det er en skummel plan for å provosere hvite nordmenn, står det i Nettavisen. Foto: NTB Scanpix
TRE NORDMENN: Dennis Vareide, Haddy N'Jie og Noman Mubashir skal lede TV-sendingen hos NRK 17. mai. Det er en skummel plan for å provosere hvite nordmenn, står det i Nettavisen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Verdiene vi feirer på 17. mai hånes av hatefull nasjonalisme

Hurra for rettsstaten!

Kommentar

Under krigen broderte Besta sin egen bunad. På selve frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok hun bunaden på, og hun møtte sin kommende ektemann. Fram til da sto Besten på Gestapos dødsliste og lå i skjul. Nå kunne de endelig heve sine flagg og feire friheten, landet og demokratiet. I fem år hadde Besta feiret 17. mai i skogen, gjemt for tyskerne og deres forbud mot norske flagg.

25. juli 2011 sto vår generasjon osloborgere samlet på Rådhusplassen, der foreldre skal plukke opp barna sine etter toget i morgen. Vi gråt over dem vi hadde mistet. I rosetogene demonstrerte hundretusener at vi møtte terroren med samhold. Sjelden har jeg vært så stolt av landet mitt.

Men stikk i strid med lærdommen fra krigen, fra 22. juli og fra all kamp mot ekstremisme, stikk i strid med Grunnlovens ånd og som den «slettere patriotisme» Bjørnstjerne Bjørnson eksplisitt advarte mot: 17. mai er også blitt en dag som får den hatefulle nasjonalismen til å splitte oss.

Årets groveste eksempel er Karine Haalands spalte hos Nettavisen. I ett enkelt blogginnlegg klarer hun å sette nyere tids norgesrekord i det drøyeste forsvar for rasisme, groveste angrep på en journalist og mest spinnville konspirasjonsteorier om NRK publisert i noen norsk avis. Det er fristende å forbigå i stillhet. Men nasjonalismen er på frammarsj, og dette er slik den næres.

Kort gjengitt mener Haaland at NRK «med sin notoriske forakt for etnisk norske» har laget en «rasist-felle» ved å la to av tre programledere på 17. mai være Noman Mubashir og Haddy Njie. Innlegget er stilet til Mubashir, som ikke bør la seg «misbruke av NRK på denne måten».

Den dyktige programlederen har nemlig en annen hudfarge enn hvit. Såkalt «etniske nordmenn» er da naturbestemt å reagere negativt. Dette skal ifølge illustratøren og bloggeren være NRKs plan, for å stemple publikum som rasister.

Resonnementet er mest skremmende i hennes utlegninger om hvorfor fire millioner etniske nordmenn nødvendigvis skal bli såret og rasende i møte med andre nordmenn, bisarr i beskrivelsen av NRK som «propagandakanal og promotør for diverse totalitære ideologier». Det er også en perfekt illustrasjon på hvorfor mange nordmenn med mørkere hud enn melk ikke orker å ta plass i offentligheten. Mubashir fra Oslo blir omtalt med påtatt vennlighet, men også som innvandrer, «tulle-muslim» og «Norges-venn».

I samme avis skriver Lily Bandehy en oppfordring til å feire dagen som ekte nordmenn. Da må man, ifølge henne, spise svinekjøtt, drikke øl og kaste hijaben. Og i alle fall ikke bruke broderte hodeplagg i stil med bunaden, slik Sahfana M. Ali våget seg på i 2016.

«Vær så snill, ikke vann ut 17. mai,» skriver Bandehy.

At nettsteder som Resett mimrer om da barnetoget var «blendahvitt» og at steder som Dagmagasinet og Viralstarz produserer falske nyheter om at man kan få bot for å ta med seg et annet flagg enn det norske i 17. mai-toget, er ille nok. Det er tristere at redaktør Gunnar Stavrum lar Nettavisen bli den fremste plattformen for ekskluderende nasjonalisme i forkant av dagen.

Nasjonalismen spres gjennom platte halvsannheter, falske motsetninger, sprudlende konspirasjonsteorier og barnslig intoleranse. Nasjonalistene viser selvtillit.

I Larvik har Høyres Terje Anthonsen trukket seg fra 17. mai-komiteen, fordi lederen ikke eksplisitt vil forby andre flagg enn det norske. For 10 år siden gjorde Mazyar Keshvari (Frp) det samme i Oslo, da daværende ordfører Fabian Stang stoppet et forbud. I Ålesund ble Aspøy skole i 2013 nektet å bruke de små flaggene som barna med flerkulturell bakgrunn laget til skolens jubileum. De håndtegnede flaggene viste det norske flagget på en side og foreldrenes hjemlands på den andre. Den nyinnkjøpte flaggborgen veide visst ikke opp.

Men 17. mai er ikke «Norges bursdag». I barnetoget drikker vi ikke øl. Vi feirer Grunnloven, selve dokumentet som gjør Norge til en liberal rettsstat. Den er verdt både parader, is og leker.

La oss feire borgerrettighetene, ytringsfriheten, religionsfriheten og troen på at alle mennesker er like mye verdt. Verdiene vi feirer er inkluderende i sin natur. 17. mai handler ikke om å velte seg i det som skiller nordmenn fra andre. Vi feirer ideene vi importerte fra den franske og den amerikanske konstitusjonen.

Jeg skal bunadskledd følge kongens gamle skole opp Karl Johan, synge i takt med korpset og titusenvis av glade barn. I Henrik Wergelands ånd lar vi feiringen domineres av barna, de symboliserer både gleden og framtida. Etter toget tar jeg gjerne dattera mi med meg innom Stortinget, for å spise kake for den liberale rettsstaten. Å insistere på at fellesskapet skal være like hvitt som marsipanlokket, er en hån mot de verdiene vi feirer.